Adresseavisen mener

Ikke nok å sminke nytt Reitan-bygg

Fasaden på det planlagte Midtbykvartalet i Trondheim sentrum skal males i duse farger for at bygningene skal framstå som mindre dominerende.

Det er flott at utbyggeren og arkitekten bak Midtbykvartalet tar seg bryet med å finne riktige fasadefarger, men planen som er ute på høring viser at bygget fortsatt er for massivt og høyt, skriver Adresseavisen på lederplass. Her er bygget sett fra Nordre gate.  Foto: Illustrasjon: Jarmund/Vigsnæs Arkitekter MNAL

Saken oppdateres.

Det er forbilledlig at utbyggeren og arkitekten tar et bevisst fargevalg, men kvartalet er fremdeles en dårlig løsning for Midtbyen.

Utbyggingsselskapet E. C. Dahls eiendom, som eies av Reitan eiendom, vil bygge i kvartalet mellom Olav Tryggvasons gate og Thomas Angells gate. Planen er å bygge 6400 kvadratmeter hvor det ene bygget er satt til åtte etasjer. Trondheims-politikerne har sendt prosjektet ut på høring, men den endelige politiske behandlingen gjenstår.

For å unngå at kvartalet framstår som en koloss som tar for mye oppmerksomhet, skal bygningsmassen «deles» opp og hvert bygg males i duse toner i blått, grønt og rødbrunt. Arkitekten har tatt utgangspunkt i kommunens ferske fargeveileder som er utarbeidet av fargeforsker Kine Angelo ved NTNU. Paletten er variasjoner av byens historiske farger som gult, rødt og grønt.

FIKK DU MED DEG DENNE? Bompenger, innvandring og kommunereform får oss til å koke. Er Norge blitt et splittet land?

Det er flott at nybyggets farger spiller på lag med eksisterende bebyggelse, men det hjelper ikke stort så lenge Midtbykvartalet truer med å forringe Midtbyens unike særpreg. Nye kontorlokaler og boliger i bykjernen er velkomment, men bylandskapet tåler ikke nybygg som er så massive og høye og hvor høydeforskjellen mellom nytt og gammelt er så stor.

Mange norske byer opplever en kraftig forgråing. Både gammel og ny arkitektur får farger i skalaen mellom hvitt og svart, alternativt brunt. Det er ikke noe galt med disse fargene. Likevel mister byer og boligområder identitet og særpreg når det blir så mange frysebokser og brunoster.

Selv om noe av bebyggelsen i Trondheim er underlagt aktsomhetskartet for kulturminner og en del utbyggere har vært bevisste, veier det ikke opp for privatpersoner, utbyggere og arkitekter som går for ufarlige og lett salgbare «ikke-farger».

Det er fort gjort å glemme at farger har betydning. I 1963 ble Studentersamfundet malt rødt etter å ha vært gult i nesten 30 år. Hadde ikke bygningen vært vernet, kunne Samfundet blitt Det runde grå ved Nidelven hvis noen hadde tatt malerkosten fatt i dag.

LES OGSÅ LEDEREN Forskere må ha rett til å utfordre

På forsiden nå