Debatt

De kan drømme seg bort i en verden hvor alle tar buss

Å få samlet en by der folk bor spredt i en felles kollektivtrafikk plan, vil enten gå på bekostning av kostnader eller dårlig dekning.

Kollektivtrafikken i byen er billigere og bedre enn for de som bor utenfor sentrum. Det er et argument for fortetting, mener innleggsforfatteren.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Fortettingspolitikken har vært mye omdiskutert i det siste. Jeg syns det er mye snakk om hvorvidt det skal fortettes eller ikke, men grunnleggende lite snakk om hvorfor. Den som fatter en beslutning må og vite hvorfor den beslutning fattes, her syns jeg Trondheim kommune har noe å strekke seg etter. De tilstandene jeg opplever og ser i dag virker helt uten gode begrunnelser.

Byer der folk bor spredt er dyrere i drift. Å få samlet en spredtbebodd by i en felles kollektivtrafikk plan vil enten gå på bekostning av kostnader eller dårlig dekning. Nullvekstmålet tilsier at all populasjonsvekst skal fordeles på kollektivtransport, sykkel eller gange. Det skal ikke bli flere biler på veiene selv om populasjonen øker. Dette skal de få til med å forbedre og utbedre kollektivtilbudet samt gang- og sykkelveg.

LES OGSÅ: Midtbyen - Trondheims hjerte - er svekket

Det snakkes om at byen skal bygges innover. Feil, det må fortettes fra de sentrumsnære områder og øvrige områder med tilhørende gode og komfortable kollektivtilbud. Det er rundt sentrum at bussdekning er størst og hyppigst, blant annet fordi flere bussruter deler flere av disse årene inn mot sentrum. Samtidig har man muligheter for å ta buss i motsatt retning til flere deler av byen. Fortetting langs for eksempel Jakobsliveien gagner ingen når det gjelder de visjonene Trondheim kommune hevder å strekke seg mot. Det er jo fullt mulig å bytte buss, men for å sitere tidsskriftet Samferdsel: «For trafikantene oppleves bytte av transportmiddel underveis som en stor ulempe.» Derav må fortetting inn mot sentrale områder hvor avstanden til et eventuelt bytte er kort eller hvor ansamlingen av bussruter allerede er stor.

LES OGSÅ: - 15 meter høye funkishus fire meter fra tomtegrensa er oppskriften på å ødelegge bomiljøet

En annen irritasjon over dagens fortetting er det estetiske. Det snakkes om at blandet bebyggelse kan være fint og at det gir muligheter for flere til å bo i det område de ønsker å bo i. Det er derimot i min oppfatning kontraintuitivt. Jeg tviler på at områder som fortettes vil oppleves som like fint den dagen alt er fortettet igjen. Bakklandet, som eksemplifiseres som en av byens perler, er ikke et pent område fordi det er et pent bygg der eller fordi det er god bebyggelsesblanding. Bakklandet er fint fordi det er en samling av eldre bygg og relativt lik størrelse.

Mer debatt: Flere naboer på Lade vil miste sjøutsikt og prosjektet vil ha negativ innvirkning på solforhold

Løsningen er om du skal fortette gamle nabolag er enkel, da må hele området transformeres. Plutselig har naboene full oversikt over hva som kommer til å skje der bor og kan ta stilling til hvorvidt de fortsatt ønsker å bo der eller ikke. Utbyggere har bedre oversikt over hvor det kan bygges og politikerne vet hvor behovet for god kollektiv dekning blir størst. Unntak kan ikke bli til en vane om vi skal legge god en byplan.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

På forsiden nå