Klimaskeptikerne er de siste anarkistene

På en merkelig måte er jeg fascinert av klimaskeptikerne. De stiller spørsmål ved vedtatte sannheter og lar seg ikke diktere.

Ingen sammenheng? Én av fem nordmenn tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Utslipp av klimagasser fra biler og fly har ingen sammenheng med sommerens tørke, mener de.  Foto: NTB Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Én av fem nordmenn tror ikke på det nesten all klimaforskning forteller oss: Klimaendringene er menneskeskapte. Skeptikerne har tøffe tider. Mediene, ikke minst Adresseavisen, flommer over av stoff om hvordan vi må legge om livsstilen for å berge kloden. Nå har det gått så langt at til og med en sentral miljøpolitiker i et av regjeringspartiene mener vi ikke lenger kan fly så mye vi vil.

Klimaskeptikerne har ikke klart å påvirke FNs klimapanel. Da panelet la fram sin siste rapport tidligere i oktober, var forskerne slett ikke blitt mindre bekymret for klimakrisen enn før. Tvert imot. Hvis verden skal klare å begrense klodens oppvarming til 1,5 grader, mener de at voldsomme tiltak må settes i gang så fort som mulig, på alle områder i samfunnet.

LES OGSÅ: Forbruket må need med 90 prosent

De som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, kalles ofte klimaskeptikere eller klimafornektere. Selv kaller de seg klimarealister. En studie viste nylig at klimaskepsisen er mest utbredt blant konservative, innvandringskritiske menn. Men når de stiller spørsmål ved vedtatte sannheter, går de inn i en lang, venstreradikal tradisjon.

Når jeg hører argumentene deres, tenker jeg på Jens Bjørneboe. Vi må stille spørsmål ved alt, mente han. (Sokrates, ikke den brasilianske fotballspilleren, men filosofen, lærte sine elever det samme.)

Bjørneboe var ikke alltid lett å plassere politisk, men i sine senere år hørte han mest hjemme et sted på venstresiden og var inspirert av anarkismen.

Populismen, som mange mener klimaskepsisen er en del av, har også sin opprinnelse på venstresiden. På 60- og 70-tallet var det først og fremst miljøaktivister og EU-motstandere som kalte seg populister. Den radikale studentgruppa Grønt Gras i Trondheim brukte begrepet som en hedersbetegnelse, og SF-ideologen Hartvig Sætra skrev boka «Populisme i norsk sosialisme». Ordet populisme var betegnelsen på et folkelig, venstreorientert opprør mot makthavere og eksperter.

LES OGSÅ: Han vil ha en kvoteordning på flyreiser

Klimaskeptikerne står også for et folkelig opprør, men det handler nok ikke om en mer rettferdig fordeling av godene. Det handler heller om en kamp for å beholde de goder man har. For når vi får beskjed om å endre livsstil av hensyn til klimaet, kan det være mye å tape. Om noen år kan vi kanskje ikke fly til Mallorca og New York så ofte vi vil.

Den aller beste måten å forsvare seg mot endringer på, er å overbevise seg selv om at endringer ikke er nødvendig: Vi trenger ikke fly mindre enn før, for utslippene spiller ingen rolle. Vi kan kjøre like mye fossilbil, spise like mye rødt kjøtt og fortsette det høye forbruket vårt med god samvittighet, for det ødelegger ikke klimaet likevel. Ekspertene tar feil.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er to typer klimaskeptikere

Eksperter og politikere har tatt feil før. En gang var det en vedtatt sannhet at jorda var flat. Grunnloven hadde fra 1814 til 1851 en paragraf som fastslo at jøder ikke hadde adgang til Norge. På 60- og 70-tallet ville de bygge motorvei over Bakklandet. Vi skal derfor ikke ta alle påstander fra eksperter og makthavere for god fisk.

Likevel kan det enkelte ganger være fornuftig å bøye seg for overmakta og godta at når 97 prosent av forskerne er overbevist om at vi opplever menneskeskapte klimaendringer, har de antakelig rett.

Særlig når det viser seg at mange av rapportene som imøtegår FNs klimapanel er finansiert av amerikanske industriselskap som har stor interesse av at utslippene fortsetter som før. Oljeselskapet Exxon og Mercer-familien, som også gir store summer til Donald Trump, er blant dem som betaler.

LES OGSÅ: Vi skal fly mer, ikke mindre

Som en professor i kognitiv vitenskap ved universitetet i Bristol, Stephan Lewandowsky, sa til NRK-programmet «Folkeopplysningen»: Den fossildrevne industrien i USA har drevet en mesterlig, politisk kampanje for å så tvil om noe som er bedre dokumentert enn det meste.

Det betyr at selv om klimaskepsisen er et folkelig opprør, er den også et resultat av fossilindustriens iherdige påvirkningsarbeid.

Jeg har fortsatt stor sans for folk som vil tenke selv og stille spørsmål ved det de får beskjed om. Men enkelte ganger kan ekspertene rett og slett ha rett. Denne gangen kan det være farlig å ikke tro på dem.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Et Boeing-747 fly går inn for landing på Værnes. 
        
            (Foto: Ned Alley, NTB Scanpix, NTB scanpix)

Et Boeing-747 fly går inn for landing på Værnes.  Foto: Ned Alley, NTB Scanpix, NTB scanpix

Sommerens tørke og varme førte til at Gaula ble stengt for fiske. 
        
            (Foto: Håvard Jensen)

Sommerens tørke og varme førte til at Gaula ble stengt for fiske.  Foto: Håvard Jensen

På forsiden nå