Er vi verdens beste land, eller blir vi ødelagt?

Nato øver på en krig som alle håper vi skal unngå. En helt annen krig har derimot vært her lenge. Vi slåss hver dag.

Det hadde vært menneskelig og naturlig om Sylvi Listhaug hadde gitt programlederen i Dagsnytt 18 en ørefik, mener Helge Lurås, redaktør for nettstedet Resett.no. Han mener ellers at de etablerte mediene er ufordragelige og destruktive.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Norske nettroll hamrer på tastaturet, og kvinner som ytrer seg i offentligheten, blir truet med drap og voldtekt. Da Nato viste muskler på Byneset denne uka, var det derimot fred og fordragelighet. Sersjanter, oberstløytnanter og generaler fra mange land labbet rundt på gården til Olaf By sammen med trønderske HV-soldater. Tonen var gemyttlig. Tyskere, nederlendere, briter og franskmenn klappet hverandre på skuldra.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Verden vil merke seg bombene på Byneset

Vi som jobber i de etablerte mediene, som nå heter mainstream media, MSM, hadde det også fint. Vi var rundt 200, og om vi kom fra BBC, tyske ZDF eller finske YLE, hadde vi noe til felles. Vi prøvde å rapportere objektivt om det som skjedde da Nato viste muskler.

- Vi øver for å unngå konflikt, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg igjen og igjen før jagerflyene flerret himmelen. Russerne har planer om å prøveskyte missiler utenfor Mørekysten i dag, før de visstnok skal gjøre flere våpentester i havet utenfor Finnmark i neste uke.

LES OGSÅ: Russland arrangerer rakettøvelse

Men ingen av oss er særlig redde for at russere eller andre skal angripe oss. Vi reagerer ikke på at både en tidligere og en nåværende statsminister poserer for fotografene mens de leker med dødbringende våpen. Dessuten: Hvis vi skulle bli angrepet, vil nok angrepet heller foregå i cyberspace enn på bakken.

Det er ikke her konfliktene er, tenkte jeg mens jeg så på stridsvognene som rullet oppover jordene på Byneset. Konfliktene er heller ikke på Gardermoen, der Kristelig Folkeparti nå forsøker å summe seg etter fredagens møte. Kampene foregår helt andre steder, i kommentarfeltene, på sosiale medier, på nettsteder som resett.no og document.no.

Jeg tenkte på alt sinnet vi ser rundt oss, hver eneste dag, i verdens beste land å bo i. Det er ikke lenger riktig, det vi lenge har påstått, at vi bor i et harmonisk land med få konflikter. Vi har pleid å si at selv om det var harde tak under to folkeavstemninger om EU, har vi lite å krangle om her i landet. Slik er det ikke lenger.

Noen av oss går i krigen så snart vi går ut døra om morgenen. Kjører vi bil, skjeller vi ut syklistene. Når vi sykler, skjeller vi ut bilistene. Hvis vi går, skjeller vi ut både syklister og bilister. Krangelen foregår på alle plan.

Kommentarfeltene viser oss at det meste av krangelen skyldes at vi har ulik oppfatning av hvordan verden er. Noen mener FN har rett når de gang på gang kårer Norge til verdens beste land å bo i. Andre er overbevist om at nasjonen er i ferd med å bli ødelagt, av innvandring, muslimer, likestilling og etablerte medier som gir et skjevt bilde av virkeligheten fordi de har en politisk interesse av å skjule hva som egentlig skjer.

Svært få er så ekstreme at de tror Arbeiderpartiet i ledtog med mediene vil gjøre Norge til en islamsk stat, men MSM, også kalt meningspolitiet, er hovedfienden for mange.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Falske nyheter? Kast uttrykket på skraphaugen

Vi har helt ulike måter å oppleve verden på. En av dem som viser det tydeligst, er religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland. Hun har nettopp utgitt boka «Det nye Babylon», og på sitt eget nettsted reklamerer hun for den på denne måten:

«I dag har vi i Norge en enorm skilsmisseproblematikk. Det flyter over av narkotika- og pillemisbruk bak den fine, materialistiske fasaden. Vi har enorme problemer i psykiatrien og barnevernet. Skolen vår, som har vært gjennom en lang rekke kulturradikale reformer, gir veldig dårlige resultater. Vi har dramatisk og radikalt endret hele verdigrunnlaget i vesten, slik at land som Norge, fremstår som stater med sterke og religionsfiendtlige totalitære trekk, hevder Herland.»

Hun har rett i at Norge har et alvorlig narkotikaproblem, selv om antall overdosedødsfall ikke har økt på 15 år. Hun har nok også rett i at verdigrunnlaget er endret. Mannlig homofili er ikke lenger forbudt i Norge. Vi har kommet et godt stykke lenger i likestillingsarbeidet. Mange av oss vil kalle det framskritt.

Men antallet skilsmisser har vært helt stabilt de siste tretti årene, og det stemmer ikke at skolen «gir veldig dårlige resultater». Skolen var mye dårligere for en del år siden. Og hvis Norge har totalitære trekk, har Erna Solberg og Siv Jensen mye av skylden.

I en kronikk i Adresseavisen for en del år siden skrev Herland at «hele generasjoner forsvinner i abort». Og apropos striden i Krf: Da Trondheim KrF inviterte henne som foredragsholder, beklaget hun seg over at «det er så mange fæle norske kvinner».

- Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat, sa Herland.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Svovelpredikant hos KrF

Det er riktignok ni år siden, men det er fortsatt slike holdninger hun bygger karrieren sin på, blant annet gjennom The Herland Report, en TV-kanal på nettet. Holdningene på Herlands nettsted har en god del til felles med ytringene på resett.no. Der er Helge Lurås redaktør. En av hans fanesaker er at folket nå må boikotte de etablerte mediene:

«Vi må bekjempe dem. Det er ikke et valg, vi må. De er destruktive, ufordragelige», skriver Lurås i en kommentar som tar utgangspunkt i Sigrid Sollunds kritiske intervju med Sylvi Listhaug i Dagsnytt 18. «Den naturlige, menneskelige reaksjonen i et slikt tilfelle ville vært å gi Sollund en ørefik og forlate lokalet», skriver Lurås.

Å gi folk ørefiker er ikke ufordragelig og destruktivt?

Nå kan det hende jeg heller bensin på bålet, det kan hende både Herland og Lurås og mange andre blir sinte på meg. Kanskje bidrar jeg til mer krangel i stedet for mindre. Men løsningen ligger ikke i å holde kjeft. Hvis vi vil ha en saklig debatt i stedet for utskjelling som splitter oss, må vi heller prøve å finne fram til fakta som vi kan være enige om, uansett hva vi ellers mener. Så lenge vi bare leter etter opplysninger som bygger opp under de holdningene vi allerede har, vil krangelen fortsette.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
        
            (Foto: Karl Gundersen)

  Foto: Karl Gundersen

På forsiden nå