Seks kroner kan gi oss kvikkere barn

Hjelper det med sunn og nesten gratis skolemat når foreldrene likevel er usunne?

Idealet: Matboks med sunne horn, tomater, ost, blåbær og epler. Dessverre ser ikke nistepakken ut slik hos alle.  Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Arbeiderpartiets forslag om skolemat til alle elever tryller fram stjerner i øynene hos mange foreldre. Færre matpakker å smøre, færre runder til butikken på kveldstid for å kjøpe inn pålegg til alle disse nistene. Ikke minst, mindre dårlig samvittighet for at det kun ble to blingser med polarbrød i dag igjen. Som kanskje ikke blir spist en gang.

Skolemat handler ikke om å lette arbeidsbyrden for ansvarlige matpakkesmørere, men om helsa og energinivået til barn og unge. Ved å etablere gode kostholdsvaner tidlig i livet vil det spare samfunnet for store helseutgifter i framtiden, argumenterer Ap. I sitt alternative budsjettforslag som ble lagt fram på tirsdag, vil partiet sette av 256 millioner kroner til et enkelt, kaldt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. I første omgang til elever i 100 kommuner.

LES OGSÅ: Skal kvinner bli toppledere, må mannen ha selvtillit

Utgiftene til en nasjonal ordning vil de fordele mellom stat, kommune – og foreldrene. De antyder at foreldre må betale seks kroner for hvert måltid.

Høyre er skeptisk og mener det er viktigere å bruke penger på innholdet i skolen og andre tiltak som utjevner forskjeller mellom elever. Ressurser til lesing, regning og skriving må prioriteres foran skolemat.

Argumentet er spiselig. Det minste man kan forvente av foreldre er at de sørger for skolemat, gode matvaner og innprenter ungene at sunt kosthold er viktig for konsentrasjonen. Det er jo grenser for hvor lite ansvar vi som privatpersoner skal ta for barnas helse når det kommer til mat og mosjon. Skal maten lages på skolen, kreves det dessuten infrastruktur som gjør det mulig, altså kjøkkenfasiliteter og ansatte til å lage og servere maten.

Likevel, jeg tror vi vinner på å innføre skolemat. Allerede i 2006 kom en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet med en rapport som konkluderte med at gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale helseforskjeller. En undersøkelse i 2017, som blant annet ble utført på vegne av Folkehelseinstituttet, viser at halvparten av lærerne i grunnskolen opplever flere ganger i uka at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist nok i løpet av dagen.

Noen barn har ikke med seg matpakke, andre barn har med seg niste som er for lite næringsrik. Andre igjen spiser ikke maten de har med seg. De er dønn lei sin egen mat. Ungdomsskoleelever rekker ikke/gidder ikke å ta med seg mat hjemmefra en gang. Så vippser foreldrene over en femtilapp slik at tenåringen kan kjøpe seg en osteloff og sjokomelk i friminuttet i stedet. Jeg har sett det skje med mitt blotte øye.

Et felles måltid, enten en skål havregrøt eller noen brødskiver, er en god ting på flere nivå. De spiser sammen, de spiser det de får servert, og de får i seg nok energi, slik at de kan konsentrere seg om algebra og kommareglene. Kanskje fører det også til at urolige elever blir mindre urolige? Mange skoler flere steder i Norge tilbyr elevene mat, også på videregående skole. Selv om havregrøt hver gudskapte skoledag i seg ikke er det mest eksotiske, så har den sosiale biten rundt måltidet betydning. Alle skal med.

Skal slike tiltak ha effekt, bør imidlertid maten enten være gratis eller svært rimelig. Forskning fra 2012 viser at en skolefruktordning som er gratis for alle, reduserer sosial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt og usunt snacks. Skolefrukt som må betales av foresatte, fører derimot til større sosiale forskjeller i fruktinntak. Seks kroner for et måltid slik Ap foreslår, er vel levelig for de aller fleste. Du skal være temmelig nøysom med husholdningspengene for å få til en matpakke inkludert frukt eller grønt til mye mindre enn seks kroner.

LES OGSÅ: I år er det bipersoner i flere faktabøker som er krenket eller skuffet

Nesten-gratis skolemat blir uansett kun et bidrag i kampen om bedre folkehelse. Vi kommer ikke unna at det er livsstilen på hjemmebane som er mest avgjørende for om barn er sunne i matveien. Sunne, aktive voksne oppdrar sunne, aktive barn. Studier viser en sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og barns kosthold. Skolemåltid kan altså ha en effekt på å redusere ulikheter, men vaner og kunnskap i familien er det som veier tyngst.

Hvis skolen kan sørge for at framtidens foreldre allerede i dag blir glad i – og skjønner poenget med – grove knekkebrød med makrell, kan det hende det er vel investerte helsekroner likevel. Og når stortingspolitikere kan spise rimelig, subsidiert mat i stortingskantina, så må vel ungene deres også få det på skolen?

Virkelighet I: «Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat», sang Knutsen og Ludvigsen. Ikke alle barn er flinke til å spise matpakken. Hvis de i det hele tatt har med matpakke da. 
        
            (Foto: NTB scanpix/Berit Roald
)

Virkelighet I: «Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat», sang Knutsen og Ludvigsen. Ikke alle barn er flinke til å spise matpakken. Hvis de i det hele tatt har med matpakke da.  Foto: NTB scanpix/Berit Roald

Virkelighet II: Sunn kost må til for å holde piffen oppe gjennom skoledagen. Pippi mister tidlig konsentrasjonen på første skoledag. Det skyldes kanskje karameller til frokost samt manglende interesse for boklig lærdom. 
        
            (Foto: Fra filmen «Pippi börjar skolan»)

Virkelighet II: Sunn kost må til for å holde piffen oppe gjennom skoledagen. Pippi mister tidlig konsentrasjonen på første skoledag. Det skyldes kanskje karameller til frokost samt manglende interesse for boklig lærdom.  Foto: Fra filmen «Pippi börjar skolan»

På forsiden nå