Ordet tillit streifet meg en dag jeg gikk over Bakke bru

Jeg er elendig i matte, men til og med jeg forstår den matematiske formelen for tillit.

Til å stole på: Tillit er viktig både i parforholdet og i fjellklatring. Hvis du verken kan stole på kjæresten og/eller den som sikrer deg i fjellveggen, går det både på kjærligheten, klatreprestasjonen og sikkerheten løs. Her er et par avbildet nær toppen av Romsdalshorn i 1995.  Foto: NTB scanpix/Kjell Herskedal

Saken oppdateres.

Jeg har alltid trodd at kjærlighet er det viktigste i verden. Men de siste dagene har jeg skjønt at det er tillit som er limet, som får verden til å henge sammen. Mangel på tillit truer både kjærlighetsforholdet, freden, velferdssamfunnet og økonomien.

På en arbeidsplass er det viktig at samarbeidet mellom ledelse og ansatte er tillitsfullt. De må være enige om et felles mål. På det personlige planet er det dessuten viktig at både ansatte og sjefen er tillitsfulle mennesker. Hvis ikke, går det utover produktiviteten.

Det finnes en matematisk formel for personlig tillit. Det er arbeidslivsforskerne og forfatterne Robert Galford og Anne Seibold Drapeau som har utformet formelen som ser sånn ut: T = KPI delt på S.

T står for tillit, mens K står for kredibilitet/troverdighet, P står for pålitelighet, I står for intimitet og S står for selvopptatthet.

Kredibilitet handler om at en person både må ha kompetanse, samtidig som han eller hun er åpen om sine svakheter. Framstår du som suveren, har du ingen troverdighet (ingen er perfekte). Du må være pålitelig, og ikke skygge unna når vanskelighetene tårner seg opp. Intimitet betyr at du er deg selv, og har en personlig nærhet til kollegers liv og levnet. S står for hvor selvsentrert du er, altså i hvilken grad du er mest opptatt av egne behov. Det betyr at hvis du er veldig selvsentrert type uten «kred», så synker tilliten.

LES OGSÅ: Når noen hevder at de er mer «rause og varme» enn andre er det all grunn til å bli litt skeptisk

Har du ikke tillit til kjæresten din, går forholdet i oppløsning. Illojale venner gidder du ikke ha som venner i det lange løp. Selv om jeg ikke kjenner til alle detaljene i historien, tipper jeg tilliten mellom partikollegene Trine Skei Grande og Abid Raja har fått en real ripe i lakken. Venstre-lederen skal ha omtalt sin finanspolitiske talsmann i svært nedsettende ordelag i en telefonsamtale under et budsjettmøte mellom Høyre, Venstre og Frp. Det hun ikke visste, var at telefonen sto på høyttaler og Raja var til stede.

Tillit var også melodien da jeg deltok på et kurs i regi av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen (LO) forrige uke. Uten tillit ville vi neppe vært av verdens mest veldrevne land, kunne lederne av de to store partene i norsk arbeidsliv melde. De krangler som hund og katt og er samtidige fornuftige og joviale samarbeidspartnere. Begge kan stole på at motparten tar kloke valg på vegne av fellesskapet, eksempelvis i lønnsforhandlinger.

Tillit handler altså om forutsigbarhet, at du kan stole på alt fra enkeltpersoner til institusjoner. Generelt er nordmenn tillitsfulle mennesker. Vi troner på tillitstoppen i Europa og har høy tillit til de politiske institusjonene. Skattemoralen er høy, vi har overveiende tro på at pengene går til noe fornuftig. Det gjør det mulig å drive velferdsstaten. Selv om valgdeltagelsen ved kommunevalget i 2015 var den nest laveste noensinne og færre er med i politisk arbeid enn for 20 år siden, har vi stor tro på demokratiet.

Motsatt så er mistillit og ulikhet en trussel mot norsk arbeidsliv og velferdsstaten. Hvis det blir store gap mellom fattig og rik, så blir tilliten til institusjonene dårligere. Valgdeltagelsen går ned, og investeringene i næringslivet blir færre. Hvis du jobber og sliter, men aldri opplever at du får bedre råd og et bedre liv, så er det lett å tro at myndighetene lurer deg, at skattepengene slett ikke havner der de skal og at politikerne er noen selvopptatte tullinger som fører velgerne bak lyset. I USA og flere land i Europa er tilliten til institusjonene mer slitt. Mindre tro på det politiske systemet medvirket til at Donald Trump kom til makten. Brexit og oppslutningen om ikke-demokratiske partier i noen europeiske land er en konsekvens av at de økonomiske forskjellene øker.

Ordet tillit streifet hjernen min her en dag jeg gikk over Bakke bru. Som vanlig passerte jeg tiggeren som sitter midt på brua. Jeg gir aldri noe til tiggeren. Ikke har jeg cash og ikke tar han Vipps. Dessuten, jeg er ikke helt sikker på om pengene går til ungene på plakaten eller til noen sleipe mellommenn som utnytter ham. Det som derimot er mer sikkert, er at tiggeren kommer fra et land der han for lengst har mistet tilliten til det aller meste.

FIKK DU MED DEG DENNE? Eikrem-saken vitner om en kultur på kollisjonskurs med ytringsfriheten

Gjensidig tillit: De kan krangle som hund og katt, men partene i arbeidslivet vil stort sett hverandre vel. Her representert ved LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund som nylig gikk av. 
        
            (Foto: NTB scanpix/Vidar Ruud)

Gjensidig tillit: De kan krangle som hund og katt, men partene i arbeidslivet vil stort sett hverandre vel. Her representert ved LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund som nylig gikk av.  Foto: NTB scanpix/Vidar Ruud

Sviktende tillit: Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg sjelden gir penger til tiggere. Jeg skylder på at jeg aldri har cash. I tillegg er jeg usikker på om pengene går til dem som trenger dem. 
        
            (Foto: Christer S. Johnsen )

Sviktende tillit: Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg sjelden gir penger til tiggere. Jeg skylder på at jeg aldri har cash. I tillegg er jeg usikker på om pengene går til dem som trenger dem.  Foto: Christer S. Johnsen

På forsiden nå