Når kvinnefrykt ødelegger julebordet

Julebord er ikke hva det en gang var. Ikke er det fri bar, og ikke kan du klå på kolleger.

Saken oppdateres.

Her har vi sittet i sofaen hjemme hver gudskapte helg i snart et år. Glodd på tv og vært dørgende kjedelige og uangripelige. De to glassene med rødvin fredag kveld har bare gjort oss søvnige etter en hard arbeidsuke, ikke frivole. I november har vi nådd selve bunnpunktet for gledesløshet.

Desember er derfor lyset i det som fortoner seg i et evig mørke av fiskekaker og Cola Zero. For nå er det endelig julebordssesong. Anledningen er der, til å slå seg skikkelig løs på jobbens regning. Julebordet blir et slags katarsis etter måneder med korrekt opptreden på arbeidsplassen. Du har knapt tatt en sykedag (du var i det minste syk de dagene du var borte fra jobb) og nennsomt rengjort mikrobølgeovnen på tekjøkkenet hver gang spaghetti bolognesen fra Fjordland har eksplodert. Nå trenger du et sjøslag.

På samme måte som barn går bananas i lekeland og russen er apekatter i mai, så har mange behov for en kveld med friske fraspark på danseparketten og innhøsting av oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. En skandale eller to er heller ikke å forakte. Det er i hvert fall gøy når det er andre som har skandalisert seg på festen. Det var heldigvis ikke du som – i alles påsyn – og med utestemme, foretok en gjennomgripende medarbeidersamtale med sjefen om alt – ALT! – som er feil i organisasjonen. Det var heller ikke du som etter en trippel linjeakevitt – og i alles påsyn – berørte sikkerhetsvaktens familiejuveler da «Feliz Navidad» ebbet ut og festen ubønnhørlig gikk mot slutten.

LES OGSÅ: Ordet tillit streifet meg en dag jeg gikk over Bakke bru

Alle disse beklemte menneskene med bondeanger, som mandag morgen sleper seg langs kontorlandskapets Via Dolorosa bort til kaffemaskinen, du verden som de spriter opp den grå hverdagen. De er bevis på at vi er mennesker, og ikke maskiner.

Nå er det slutt på julebordene slik vi kjenner dem. Dessverre, vil sikkert noen mene. Tradisjonen med fri bar er utdøende. Bedriftene skal spare penger samt stimulere til mindre helseskadelig alkoholkonsum. Overstadig berusede mennesker er sjelden sjarmerende, verken for kolleger, serveringspersonalet eller drosjesjåførene.

I tillegg til lite gratis alkohol, er nok flørten og sjekkingen på julebord snart et fjernt minne. Etter metoo-kampanjen mot overgrep og seksuell trakassering, har jeg på følelsen at mange er redde for å bli beskyldt både for det ene og det andre. Metoo var selvsagt svært viktig, og et betimelig opprør mot et samfunnsproblem. Det er heldigvis blitt vanskeligere å slippe unna med maktmisbruk og trakassering. Samtidig har kampanjen avfødt en angst for det annet kjønn i uformelle omgivelser. Det er en bivirkning vi kan leve med, men det kan fort bli kjedeligere på fest.

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg har metoo i alle fall ført til kvinnefrykt i børsdistriktet Wall Street i New York. Byrået har gjort intervjuer med 30 lederpersoner på Wall Street som forteller at de unngår middager med kvinnelige kolleger. De sitter ikke ved siden av dem på flyturen, og bestiller hotellrom i forskjellige etasjer på jobbreiser. I internasjonale medier blir denne kvinnefrykten kalt «Pence-effekten» etter USAs visepresident Mike Pence. Han har tidligere uttalt at han unngår å spise middag med andre kvinner enn sin egen kone. Det sier vel sitt både om machokulturen som har preget Wall Street og den dypt kristenkonservative Pence.

I oktober gjennomførte avisa Klassekampen en spørreundersøkelse om nordmenns holdning til metoo-opprøret. Der kom det fram at to av tre menn frykter falske anklager. Samfunnsgeograf og forfatter Anja Sletteland er mer redd for at folk ikke sier ifra i trakasseringssaker enn amerikanske tilstander. Av ulike typer kritikkverdige forhold som man er forpliktet til å varsle om, er seksuell trakassering på bunnen av lista, ifølge Sletteland. Utfordringen er at vi mangler forståelse for hva seksuell trakassering er. Det som er hyggelig i ett tilfelle, kan være krenkende i et annet.

Sjefredaktøren i Narvik-avisa Fremover mener farvannet er blitt så uoversiktlig at menn tar mange forholdsregler. Til Klassekampen forteller han om et lederkurs der flere lederkolleger innrømte at de ikke tør å være i samme rom som en kvinnelig kollega, ja som kvier seg for å gi en trøstende klem. Redaktøren frykter et kaldere samfunn.

Om ikke et kaldere samfunn, så kanskje mer forutsigbart? Men som en (overordentlig) kollega melder fra nabopulten: – Du kan da leve et fullverdig liv og ha det artig på et julebord uten å drikke deg sørpe full og klype kolleger bak.

Nuvel. Noe rett har han saktens. Men noen må si stopp før julebordet blir en juletrefest. Som sagt, her har vi skikket oss og prikket inn formen til julebordet i et helt år. Da ønsker vi ikke å bli avspist med noen rosiner i en papirpose, to julebrus og en kald skulder fra det motsatte kjønn.

FIKK DU MED DEG DENNE? Grotteguttenes skjebnelandsmøte

Julebored: Metoo er et betimelig opprør, men bivirkningen er kjedeligere jobbfester.  
        
            (Foto: Tegning Karl Erik Gundersen )

Julebored: Metoo er et betimelig opprør, men bivirkningen er kjedeligere jobbfester.   Foto: Tegning Karl Erik Gundersen

På forsiden nå