På tide å lytte til kongen og Erna

Kongen var glad for at dronningen var død. Gerhardsen forsto at folk hadde det vondt – og Stoltenberg trodde på en månelanding.

Kong Harald fotografert da han skulle holde nyttårstalen i fjor. Han kan ha noe interessant å by på også i år.  Foto: Berit Roald, NTB Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er fristende å starte slik konger og statsministre startet sine nyttårstaler i gamle dager: «Kjære landsmenn!» Mens andre har hygget seg i godstolen med en romjulskrim og en dram, har jeg bladd meg gjennom 1200 boksider. Jeg har lest om det våre tre siste konger har snakket om på nyttårsaften, om det Einar og Per, Gro og Kåre, Erna og Jens og en serie andre statsministre sa på første nyttårsdag.

LES OGSÅ: I fjor hyllet kongen norsk dugnadsånd og evne til omstilling

Stakkars mann, tenker du kanskje, men jeg har lært en del, selv om de 1200 sidene handler om noe så tilsynelatende knusktørt som nyttårstaler. Om de var kjedelige der og da, forteller talene i ettertid mye om tida da de ble holdt. En serie uttrykk som har gått inn i norsk, politisk historie kommer fra nyttårstalene:

Gro Harlem Brundtland mente i 1992 at det er typisk norsk å være god og lovpriste fire år senere nabokjerringene som bryr seg om folk rundt seg. Thorbjørn Jagland ville bygge det norske hus, og Jens Stoltenberg snakket om en månelanding det aldri ble noe av.

Det er Bjørn Magnus Berge, som har vært taleskriver for tre utenriksministre og nå er stabssjef i Europarådet i Strasbourg, som har samlet kongenes og statsministrenes taler i to bøker. I ei bok som kom rett før jul, kommenterer han og gjengir hver eneste kongetale fra 1933 til 1990. For to år siden utga han ei liknende bok med alle statsministertalene fra 1946 til 2016.

Berge er også innom taler som ikke ble holdt ved nyttår, men som er gått inn i historien. Da kong Haakon sa at han var glad for at dronningen var død, skjedde det 7. juni 1940, på dagen 50 år etter at han inntok tronen: Jeg er glad at dronningen er død, så hun slipper å oppleve dette.

Han snakket om dronning Maud, som døde to år tidligere, og «dette», som han var glad hun slapp å oppleve, var selvfølgelig starten på andre verdenskrig.

LES OGSÅ: Det ser lysere ut for Norge nå, mente statsministeren i fjor

En tale som skiller seg ut, ble også holdt i en annen årstid enn ved nyttår. Kong Harald inviterte til fest på sensommeren i 2016 og ønsket velkommen med en tale som antakelig provoserte noen:

Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Kongen mener altså at innvandrere fra Afghanistan og Syria er nordmenn.

Det kom mer: Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre (…) Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Vi har en konge som mener at også de som tror på Allah, er nordmenn.

Andre sterke taler som er holdt på andre datoer enn nyttårsaften og første nyttårsdag, er Jens Stoltenbergs tale etter terrorangrepet 22. juli 2011 og Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy ved Fredrikstad i februar 1948, der han tok et knallhardt oppgjør med kommunismen.

Gerhardsens ord var utløst av den kalde krigen, som ble mer og mer påtrengende utover 50-tallet. Etter at Sovjetunionen slo ned opprøret i Ungarn høsten 1956, samme år som det var stor uro i Midtøsten og bråk om Suez-kanalen, sa Gerhardsen i sin nyttårstale at mange av våre egne bekymringer er små i forhold til det som visse andre folk må igjennom. Det samme kunne nok vært gjentatt i hver eneste norske nyttårstale i alle år etterpå.

LES OGSÅ KOMMENTAREN:  1. mai er ikke lenger en dag da arbeidsfolk flest finner fram finstasen og går i tog

Året etterpå sa Gerhardsen at folkene overalt i verden føler den kalde krigen som en knugende byrde. Det som skjedde langt unna, påvirket nordmenns hverdag også den gangen, og verden var farligere. Mange var redde for atombomber og russere.

Første januar 1963 snakket samme Gerhardsen om at verden hadde vært på randen av en tredje verdenskrig: Cubakrisen var livsfarlig. Det var tøffe tider. Et av mine tidligste barndomsminner er de voksnes bekymring da radioen meldte at Kosygin hadde overtatt som statsminister i Sovjetunionen etter Khrusjtsjov. Ville verden bli enda farligere?

Samtidig var Gerhardsen opptatt av å bygge landet. Det var bare et par år siden rasjoneringen av personbiler ble opphevet.

Det var mer schwung over nyttårstalene i gamle dager, da både konger og statsministre var opptatt av kald krig og slitet med å bygge landet.

Å gå gjennom nyttårstalene deres, har dessuten vært en påminnelse om barndommens ritualer. En gang i tiden, da vi bare hadde én TV-kanal og jeg tilbrakte nyttårsaften og nyttårsdagen hjemme hos mor og far, var det vanskelig å slippe unna kongen og statsministeren på TV.

Jeg trodde ikke jeg brydde meg særlig om det som ble sagt, men noe har festet seg: Den saken vi skal avgjøre, gjelder ikke liv og død, sa Trygve Bratteli før folket skulle si ja eller nei til EU-medlemskap i 1972. Det bare virket sånn.

La oss ta imot dem i Fridtjof Nansens ånd, sa kong Olav etter at store menneskemengder ble tvunget på flukt i 1979. I dag ville nok en slik oppfordring vært mer omstridt enn den var den gangen.

Siden jeg startet denne teksten med å skrive «kjære landsmenn», kan jeg til slutt røpe at alle statsministre til og med Odvar Nordli brukte denne frasen på nyttårsaften. Kåre Willoch sto for noe helt nytt da han i 1982 startet med å si «kjære lyttere og seere». Sju år etter det internasjonale kvinneåret i 1975 forsto han eller taleskriveren at det var på tide å bli kjønnsnøytral.

Kjære landsmenn. Unnskyld, kjære lesere: Nyttårstalene kan virke kjedelige, men det kong Harald og Erna Solberg har på hjertet de neste dagene, vil fortelle oss en del om tida vi lever i.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
På forsiden nå