Adresseavisen mener

Universitets-floka i Nord må få en løsning

Framtida til Nord universitet ser ikke særlig lys ut.

Saken oppdateres.

Tre år etter at den gamle høyskolen i Nord-Trøndelag fusjonerte med de tidligere høyskolene i Nesna og Bodø til Nord universitet, er de langt unna å tilfredsstille de kvalitetskravene som stilles til et universitet. Kontrollorganet Nokut beskriver en «institusjon som ikke makter, eller har tilstrekkelig interesse for kvalitetsarbeid». Universitetet scorer dårlig på forhold som førstekompetanse, publisering, innhenting av forskningsmidler og opplevd studiekvalitet. Antall mastergradsstudenter er synkende, og de sliter med å fylle opp stipendiatstillingene. Dersom doktorgradsprogrammet ikke blir godkjent, kan hele Nord miste statusen som universitet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Universitetet som dømmes Nord og ned

Det sier litt om situasjonen at ansvarlig statsråd Iselin Nybø (V) inviterte seg selv til Nords styremøte forrige uke. «Det er første gang jeg møter styret ved et universitet. Så er det også første gang vi har en så alvorlig og spesiell situasjon», uttalte statsråden til Khrono. Også styret har i lengre tid vært bekymret. I etterpåklokskapens lys virker det som et snodig grep å samle små og mellomstore studiesteder fra Stjørdal i sør til Vesterålen i nord til ett universitet. Det blir ikke enklere av at den geografiske inndelingen virker kunstig.

Det som for alvor har skapt engasjement, er de klare kravene om at universitetet må redusere antall studiesteder. I dag er studiestedene spredt på ni ulike steder. I Trøndelag er det Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Både eierdepartementet og fakultetene har påpekt behovet for større konsentrasjon. Det er ganske åpenbart at det er krevende å oppfylle de strenge kvalitetskravene samtidig som man skal spre ressursene så tynt utover. Samtidig betyr den desentraliserte studiestrukturen mye for næringsliv og kommuner. I tillegg til å være en viktig kraft i sitt lokalsamfunn, gir studiestedene et nødvendig påfyll av kompetanse og arbeidskraft. Dette har vært helt nødvendig for å opprettholde bosetting i hele landet. Det er ikke gitt at man skal drive med betydelig forskning i Namsos og Vesterålen, likevel kan utdanningstilbudet der være både godt og viktig. Likevel kan man ikke fire på kravene til å være et universitet.

Det er ikke til å undres over at nordtrønderne er mer opptatt av å ta vare på høyskolen sin enn av å være et universitet. Da bør de også ta konsekvensen av det.

På forsiden nå