Dårlig søvn koster altfor mye

Det finnes en bedre kur mot søvnproblemer enn sovetabletter. Dessverre er det altfor få som får den beste hjelpen når de sliter med søvn.

Utbredt problem: Søvnvansker er et av de vanligste helseplagene og fører til mange sykmeldinger. Terapi er den beste medisinen, men dessverre er det forsvinnende få som får slik behandling. 

Saken oppdateres.

Veldig mange av oss vet akkurat hvordan det føles å ikke få sove. Selv om du har fulgt «alle» kloke søvnråd. Du drikker aldri kaffe og alkohol seint på kvelden, og bekymringene låses alltid ned i en mental skuff før du legger deg. Soverommet er kjølig, og du har til og med lagt bort mobiltelefonen og pc-en slik at du unngår blått lys som gjør deg våken.

LES OGSÅ: Løping og svetting til ingen nytte

Likevel, når du ligger der, har lagt fra deg lesestoffet og slukket lyset, så kommer den murrende følelsen krypende. Du får ikke sove. Bekymringene tårner seg opp, hjertet begynner å hamre. Irritert kaster du et blikk på din snorkende partner som kunne ha sovnet i stjerneformasjon om det så var i ei grøft langs E6. Dagen etter går du rundt i en slags bakrus med verkende kropp, frynsete nerver og en hjerne som er så dysfunksjonell at du like gjerne kunne ha lagt den på sprit.

Sånn kan du holde på i månedsvis, ja i flere år. Og det er ikke rent få som har det slik. Søvnvansker er er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Folkehelseinstituttet omtaler det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem som står for en tredel av sykefraværet. Vi snakker ikke om søvnmangel på grunn av en gråtende baby, ekteskapskrangel eller nattevakt på jobb, men om en kronisk plage som gjør at livskvaliteten blir dårligere. Nærmere 15 prosent sliter med kronisk søvnmangel, og det er ikke bra for helsa. Det kan forverre andre psykiske lidelser, og sjansen for at du får andre psykiske eller somatiske plager, øker. En norsk studie viser at risikoen for å bli uføretrygdet fordobles.

Likevel tar de færreste det onde ved rota. Over 400 000 nordmenn går til enhver tid på sovemidler. Bruken øker, også blant barn. Selv om noen sovetabletter kan hjelpe mennesker med kortvarige søvnproblemer til å komme på rett kjøl igjen, er det for en stor del som å pisse i buksa for å holde varmen. Det fjerner ikke problemet. Men hva annet kan en travel lege gjøre for en desperat og fortvilet pasient?

Terapi, det fagfolket kaller kognitiv adferdsterapi, hjelper mye bedre enn piller – både på kort og lang sikt. Likevel er det få som får slik hjelp. Terapien er ikke noe hokus pokus, men veiledning om hvordan du kan komme inn i et bedre søvnmønster og døgnrytme. Blant annet kan det hjelpe å begrense tida i senga til de timene du faktisk sover. Sover du bare fem timer og skal opp klokka 07, er det greit å legge seg i 02-tida. Å legge seg tidlig og vente på søvnen, har sjelden noe for seg.

Tidligere så man på søvntrøbbel som et symptom på en annen lidelse. Altså, «det er ikke rart at du ikke sover, du som er så deprimert». I dag ses det på som en selvstendig tilstand som kan forverre en psykisk lidelse. På St. Olavs hospital i Trondheim, avdeling Østmarka, undersøkes det om fravær av blått lys deler av døgnet kan bedre søvnkvaliteten hos en gruppe pasienter. Hjernen oppfatter det gule lyset som mørkt, og belysningen er derfor blåblokkert. Det er samme er tv- og mobilskjermer.

Et pågående forskningsprosjekt tester også ut hvordan nettprogrammet Shuti, som er utviklet i USA, virker positivt på mennesker med søvntrøbbel. Dette er digital søvnterapi som, hvis den fungerer, kan være effektiv i en stor befolkning.

Resultatene av testingen både på Østmarka og med SHUTi er foreløpig ikke publisert, men hvis det gir dokumentert effekt, kan mange flere få god hjelp. Da bør helsepolitikerne komme mer på banen og jobbe for at flere innbyggere får en behandling, som er forholdsvis enkel, og at de får den i tide. Alt koster selvsagt, men det gir mer samfunnsøkonomisk gevinst enn at folk bli syke, ufør og knasker piller som kan være vanedannende.

Vi bør ta problemet like alvorlig som diabetes, røyking og depresjon. Evolusjonen har ikke ført at vi trenger mindre søvn, det sier noe om at søvn er viktig og har funksjoner utover å «lade batteriene». Dårlig søvn gjør at intellektet går for halv maskin, og vi blir dårligere til å regulere følelser. En arbeidsgiver får mest ut av en skjerpet og uthvilt ansatt. Familielivet får mest ut av en far eller mor som ikke er et aspeløv med kort lunte.

Drømmen for de søvnløse: Å kunne legge hodet på puta, glemme alle bekymringer og sove dønn er dagdrømmen til de søvnløse. 

Drømmen for de søvnløse: Å kunne legge hodet på puta, glemme alle bekymringer og sove dønn er dagdrømmen til de søvnløse. 

På forsiden nå