Adresseavisen mener

Skolen må tilpasses alle, uavhengig av kjønn

Gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter, og flere gutter enn jenter dropper ut av skolen.

I utgangspunktet er vi skeptisk til at seksåringer skal utsette skolestart, samtidig er det verdt å undersøke om fleksibel skolestart kan hjelpe de mest umodne elevene, skriver Adresseavisen på lederplass.  Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Saken oppdateres.

Et forslag for å redusere kjønnsforskjellene i prestasjoner, er fleksibel skolestart. Det er verdt å teste, men det viktigste er at innholdet i skolen tilpasses elevene – uansett kjønn.

At det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløpet, er ikke noe nytt. De første årene er forskjellene mellom gutter og jenter små i lesing og regning, men de blir større i tenårene. Når elevene går ut av ungdomsskolen, får jentene bedre karakterer i alle fag unntatt kroppsøving. Jentene gjør det bedre på videregående skole, og flere kvinner tar høyere utdanning. Brorparten av dem som hvert år ikke får læreplass, er gutter.

Forskere på området peker på flere årsaker. Eksempelvis at skolen er blitt «feminisert», altså tilpasset jentene som er mer modne og disiplinerte, og at det er tatt mindre hensyn til rastløse bajaser som henger i taklampa. Nasjonale prøver og Pisa-testingen får også skylda. Testing og resultater har tatt oppmerksomheten bort fra barnehagepedagogikken. Da seksårsreformen ble innført, var det meningen at barnehagelærere skulle bli med inn i skolen. For umodne gutter har derfor overgangen til skolen blitt for tøff.

Det viktigste nå er at vi diskuterer og prøver ut løsninger. Regjeringen har endelig nedsatt et ekspertutvalg som denne uka presenterte en haug med forslag, blant annet heldagsskole for de minste. Forslaget som har fått mest oppmerksomhet, er å utrede fleksibel skolestart. Altså at såkalte umodne barn utsetter skolestarten et år. Forslaget går ut på at elevene går i en førskole med vekt på bokstaver, tall og språk, og hvor en del glir inn i 1. klasse allerede i løpet av førskoleåret.

Vi er i utgangspunktet usikre på om fleksibel skolestart er et godt virkemiddel. I prinsippet er det skolen som skal tilpasse seg barna, og ikke omvendt. Skolen skal ha rom for alle elever, både sterke og svake, modne og umodne – uavhengig av kjønn. Derfor bør først og fremst innholdet og opplæringen endres. Samtidig må alle steiner snus. Derfor er det en god idé, slik blant annet Venstre og Ap foreslår, at Trondheim kommune blir en testkommune hvor fleksibel skolestart prøves ut.

LES OGSÅ: Koster flesk, men hever Trøndelag

På forsiden nå