All grunn til å fylle opp krigskassa

Før lo vi av eldre mennesker som hamstret hermetikk i kjelleren i tilfelle tredje verdenskrig. Det er ingen grunn til å le lenger.

Lav bevissthet: Bevisstheten rundt egen beredskap er lav i Norge. Svært mange, særlig folk i byene, er ikke forberedt på kriser.  Foto: DSB

Saken oppdateres.

Blir Norge, Trondheim eller bydelen min blir rammet av en krise, sliter jeg. Jeg blir minnet på det hver gang jeg går ned i kjelleren for å lete fram et par skøyter eller hente en klesvask. Det er nok av stæsj der nede, det står ikke på det. Flerfoldige hyllemeter med sko, dusinvis av jakker, vaffeljern, skrutrekker og julekalendre. Men en beredskapskasse finnes ikke. Jeg har tenkt på det lenge, at jeg må fikse et nødlager. Men det blir med tanken.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lanserte i fjor høst en kampanje der budskapet var at alle husstander må fylle en beredskapskasse i tilfelle en krise. Forsvinner strømmen, mobilnettet og vannet i springen i en lang periode, bør du ha en plan B. Plan B er ikke nødvendigvis å løpe til kjøpesenteret for å kjøpe vann, mat og ved. For det er ikke sikkert at bankkortet eller bankterminalen fungerer. Skulle du tilfeldigvis ha kontanter, er det ikke gitt at butikken er forsynt med varer heller.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvem kan se for seg noe slikt når de kjøper en ny Iphone-lader?

Plan B er et nødlager hjemme. Et lite lager hvor du har bunkret opp med nok utstyr og mat slik at du og eventuelt familien din kan greie dere i tre dager. Det innebærer alt fra mange liter vann og hermetikk til kokeapparat, varme klær og jod-tabletter. Stearinlys, hodelykt, førstehjelpsutstyr og eventuelt ved om du har vedovn, er også greit å ha.

Dessverre er det ikke bare jeg som er sløv. Nordmenn er lite forberedt, ifølge en undersøkelse direktoratet har gjort. Det handler vel om at vi er mer opptatt av å fylt på vindusspylervæske på bilen, eller andre trivielle gjøremål, enn å kjøpe jodtabletter i tilfelle et kjernekraftverk på kontinentet skulle gå i lufta.

Men alt kan skje, selv i den fredelige kosekroken Norge. Jeg har pløyd meg gjennom den ferskeste samlerapporten til DSB som har tittelen «Analyser av krisescenarioer 2019». Naturlig nok er ikke lesestoffet noe lystspill som egner seg til å roe nervene. Det er mye som har gjort oss sårbare: Klimaendringer, ekstremvær, en endret sikkerhetspolitisk situasjon, terror og ny teknologi er eksempler. Som et av verdens mest digitaliserte land, vil digitale angrep ramme oss hardt.

Siden forrige rapport har direktoratet analysert enda flere skrekkscenarioer, blant annet skoleskyting, skred, legemiddelmangel og hybridkrig. Sistnevnte er angrep hvor tradisjonell krigføring mikses med cyberangrep, sabotasje, terrorisme og spredning av falske nyheter. Alt kan med andre ord skje. Eller som direktør Cecilie Daaes lite betryggende skriver i forordet, «det vil alltid være grunnleggende usikkert hva som vil skje i framtiden. Vi vil bli overrasket igjen».

Da svenskene fikk en lignende beskjed i fjor vår, var budskapet mer spisset mot krig og terror. «Om krisen eller kriget kommer» het brosjyren som ble sendt ut til svenske husstander. Svenskene fikk råd både om et beredskapslager, hva de skal gjøre under et terrorangrep og hvordan de kan stå imot falske nyheter. «Om Sverige blir angrepet av et annet land kommer vi aldri til å gi opp. Alle beskjeder om at motstanden skal opphøre, er falske», står det i brosjyren. Forrige versjon ble laget under den kalde krigen på 80-tallet, men skal ha blitt fjernet i 1991 fordi myndighetene mente det ikke fantes noen trusler mot Sverige etter Sovjetunionens fall. Nå er ikke svenskene like avslappet til russerne lenger.

Selv om en konflikt med Russland heller ikke er et fremmed scenario for Norge, er DSB mer opptatt av hva innbyggerne skal gjøre om flom eller skred eksempelvis kutter vannforsyningen. Det er det nok gode grunner til. Vi er nemlig langt mer bekymret for cyberangrep og terror enn langvarig strømbrudd. Byfolk er mindre forberedt enn bygdefolk. Det kan jeg skrive under på. Da strømmen forsvant et kvarters tid på Byåsen i Trondheim tidligere i vinter, ble jeg temmelig rådvill. Det ble stupmørkt, og ungene begynte å gråte. Batteriet på hodelykta hadde ladet ut, og hvor var fyrstikkene så jeg kunne tenne et stearinlys? Mobilen virket heldigvis, og den kan både brukes som lommelykt og til å sjekke feilmeldinger på e-verkets hjemmesider.

Før kunne jeg le av eldre mennesker som hamstret hermetikk i kjelleren i tilfelle tredje verdenskrig. Fortsatt kan jeg humre hvis jeg ser tv-program om gærne amerikanere som bygger svære tilfluktsrom og bedriver kamptrening. Trøste og bære, her er det folk som har sett for mye på film, tenker jeg. Samtidig framstår ikke dette som fullt så parodisk lenger. Så nå skal jeg hamstre boksmat og batterier i kjelleren.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvem lever det mest korrekte hyttelivet?

Alltid beredt: Nordmenn lever i et stabilt og trygt samfunn. Likevel er det god grunn til å bunkre opp med remedier slik at du er beredt hvis strømmen eller vannet skulle forsvinne i en lang periode. 
        
            (Foto: DSB)

Alltid beredt: Nordmenn lever i et stabilt og trygt samfunn. Likevel er det god grunn til å bunkre opp med remedier slik at du er beredt hvis strømmen eller vannet skulle forsvinne i en lang periode.  Foto: DSB

På forsiden nå