Bli mer bevisst den «usynlige» hverdagstrimmen

Tren intervall – i dongeribukse og snowjogs.

Snømåking: Det ligger mye god helse i en nedsnødd bil hvis du tar spaden fatt i høyt tempo, skal vi tro helseforskere.  Foto: Kjell A. Olsen, Kjell A Olsen

Saken oppdateres.

En ny helseundersøkelse aktualiserer noe Otto Ulseth uttalte for et par år siden. Ulseth, kjent både som treningsgründer, fotballtrener og tidligere sportsredaktør i Adresseavisen, mente at intervalltrening er så hardt at det kan drepe treningslysten til «hvermannsen». Maset om intervalløkter som det eneste saliggjørende, kan føre til at vi blir så demotiverte at vi ender opp med å bli sittende i sofaen. De fleste takler kanskje et par, tre uker med hardkjør og blodsmak i kjeften, men så gir mange opp, illustrerte Ulseth.

Som bedriftsrådgiver i Avantas Aktiv, som har trimmet tusenvis av ansatte i norske bedrifter, mente Ulseth å ha belegg for at flere greier å holde på en aktiv livsstil hvis treningsregimet er mer moderat.

Trenings- og hjerteekspertene ved NTNU har derimot dokumentert at 4x4-intervaller, altså å løpe i fire minutter med høy intensitet i fire omganger, helt klart er den mest effektive treningen for kondisjonen og hjertet. Det ligger altså mye god, fysisk helse i noen minutter hvor blodpumpa går på høyt turtall. Ulseth betviler ikke effekten, men erfarer at metoden er så krevende at vanlige mosjonister ikke greier å gjennomføre dette over tid. Dermed tok han til orde for at det ensidige fokuset på intervalltrening «nesten er en trussel mot folkehelsa».

En løsning som både kan tilfredsstille Ulseth og intervall-forskerne, er å bli mer bevisst den «usynlige» treningen i hverdagen. Mange daglige gjøremål kan nemlig gjøres med høy intensitet. Hvis vi blir mer bevisste på å «snikinnføre» slik intervalltrening utover dagen, bidrar det til bedre folkehelse, mener forskere ved senteret for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt).

Gode eksempler er alt fra å måke snø og gå fort i trapper til å ta en bratt motbakke hjem og vaske bilen selv – for hånd. Selv om det bare er noen minutter der vi blir andpustne og småsvette i løpet av en dag, kan det bety økt oksygenopptak og mer muskler. Hunt-forskerne får støtte fra kolleger i andre land, skriver Innherred avis. Canada er blant landene hvor helsemyndighetene har byttet ut budskapet om en halvtimes daglig treningstur med anbefalingen om porsjonsvis aktivitet med høy intensitet. Du trenger altså ikke joggetights og løpesko for å trene. For du må se hele bildet: En halvtimes joggetur er bra, men 30 minutter utgjør bare en bitte liten del av døgnet. Hvis du sitter på rumpa resten av dagen, er du ikke spesielt aktiv.

Helseundersøkelsene i Trøndelag (Hunt) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Nylig ble den fjerde befolkningsundersøkelsen avsluttet, og 60 000 nordtrøndere deltok. En stor andel av dem som var med ble utstyrt med aktivitetsmålere. Selv om alle data ennå ikke er kvalitetssikret, viste målerne at svært mange sitter sju, åtte timer om dagen. Er du som voksen mer stillesittende enn dette, risikerer du å få hjerte- og karsykdommer.

Hvem føler seg ikke truffet? Allerede mens jeg skriver dette, har jeg sittet mange timer på kontorstolen. Mens jeg jobber, gleder jeg meg til å velte meg ned på sofaen i kveld etter alle dagens gjøremål. Likevel har jeg noe skryte av. I morges løp jeg til bussen, spaserte til fots gjennom byen til jobb og gikk trappa opp til kontoret i femte etasje. Ikke nok med det, i dag skal jeg jogge hjem etter endt arbeidsdag. Ruta går via Steinberget. For den som ikke er lokalkjent, Steinberget er en heslig, lang og steil «mördarbacke» hvor hverdagsmosjonister med makspuls tidsvis møter mannen med ljåen.

Sist jeg peste som ei bikkje oppover Steinberget, la jeg merke til en fyr noen meter foran meg. Iført nedgåtte snowjogs og hullete dongeribukse, og med pose frossenpizza i neven, forserte han bakken i en jevn rytme. Han bare jeg forbi, tenkte jeg. Jeg, joggeren i piggsko, kunne jo ikke bli fragått av en sliten mann på blanke såler. Avmakta ség innover meg da jeg innså at dette var en harding forkledd som en sløving. Han ga seg ikke på tørre møkka, men gikk bare enda raskere.

Sett med en treningsforskers briller, var nok dette et menneske som bedriver «usynlig» intervalltrening til daglig. Kanskje en kroppsarbeider med pulsklokke som noterer bestetid fra jobben til hjemmet?

Lykkeligvis for meg var det nettopp hjem han skulle. Hundre meter før toppen, svingte han nemlig inn til høyre og forsvant inn i et hus. Jeg var reddet fra ydmykelsen. Likevel er jeg til dels enig med Otto Ulseth – det er lett å miste motivasjonen.

LES OGSÅ: All grunn til å fylle opp krigskassa

Mellomting: Otto Ulseth har tidligere uttalt at maset om intervall skremmer mange bort fra en aktiv livsstil. Her sitter han, og det er ikke bra for helsa. 
        
            (Foto: Glen Musk, Adresseavisen)

Mellomting: Otto Ulseth har tidligere uttalt at maset om intervall skremmer mange bort fra en aktiv livsstil. Her sitter han, og det er ikke bra for helsa.  Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Snikinnfør intervalltrening gjennom hele dagen. Så slipper du å ha dårlig samvittighet for at du ikke er så flink til å trene. 
        
            (Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Snikinnfør intervalltrening gjennom hele dagen. Så slipper du å ha dårlig samvittighet for at du ikke er så flink til å trene.  Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix

Ny helsekunnskap: Forsker Vegard Rangul (t.v.) og leder av Hunts forskningssenter på Levanger, Steinar Krokstad, feiret i helga den fjerde helseundersøkelsen. 
        
            (Foto: LEIF ARNE HOLME)

Ny helsekunnskap: Forsker Vegard Rangul (t.v.) og leder av Hunts forskningssenter på Levanger, Steinar Krokstad, feiret i helga den fjerde helseundersøkelsen.  Foto: LEIF ARNE HOLME

På forsiden nå