Venstres landsmøte

Hva er egentlig Venstres problem?

Er det Trine Skei Grande? Regjeringa? Statsråder med byråkratspråk? Kommunikasjonsavdelinga? Eller Abid Raja?

Saken oppdateres.

Krise, dårlige målinger og personstrid er et like sikkert vårtegn som den gule hestehoven som bryter gjennom søla. I år er det Venstre, Norges eldste, og for tiden minste parti, som innleder den politiske landsmøtesesongen.

Hva skal til for å få en perfekt oppkjøring til et Venstre-landsmøte? Det hadde jo vært fristende å tenke tanken å tilby Abid Raja et toukers cruise i Karibien, uten mobil, uten internett og fullstendig uten kamera. Hver gang han åpner munnen høres det ut som han enten sår tvil om partilederen eller slår ring rundt partilederen. Ganske jevnt fordelt, det skal han ha. Men den eneste turen Raja har vært på, er en Norges-turne. Han kom til Hell før resten av partiet, og jommen ble han ikke lansert som ny venstreleder av den lokale ordførerkandidaten i Stjørdal. Venstretoppen er både folkekjær, retorisk sterk og en gave til enhver journalist. Men denne gangen har nok Abid Raja ødelagt mer for seg selv enn for Trine Skei Grande.

LES OGSÅ: Vil ha Raja som partileder, ber Skei Grande gå

Når Venstre er i trøbbel, er det som å åpne en kran. Alle som har det minste lille kritiske bemerkning, får sin talerstol. Og her finnes det verken sperrer eller hemninger. Om det er Unge Venstre-lederen som sier at velgerne ikke aner hva partiet står for eller den lokale ordførerkandidaten som mener partilederen sitter på overtid. Dette er også sjarmen med Venstre. Her er det kjemisk fritt for partidisiplin og munnkurv. Hadde Venstre hatt en partikultur som lignet mer på Ap, så hadde de ikke hatt medlemmer i det hele tatt. Derfor er Venstre så fristende for frie sjeler som egentlig ikke liker å være bundet av et parti. Sjarmerende, men akk så vanskelig å lede. Er det noen jeg hadde unnet et ulempetillegg så er det kommunikasjonssjefen i Venstre. De får virkelig ingenting gratis.

Alle snakker om at Venstre har problemer. Hva er egentlig Venstres problem?

Kan det være Trine Skei Grande? Visst er hun omstridt, og det er ikke fritt for dem som mener nye krefter må slippe til. Men hun er ikke på langt nær så upopulær som noen vil ha det til. Etter hennes tale fikk man mer følelsen av å være på Rolling Stones-konsert enn på et trøndersk flyplasshotell. Nå holdt hun rett nok en veldig god tale. Skei Grande viste at når hun er i slaget, evner hun å snakke om politikk på en måte som begeistrer. Likevel handlet den panegyriske applausen vel så mye om å vise henne støtte. Og peke nese til Abid Raja og de andre kritikerne. Og vise omverdenen at nå står vi sammen. Og det kunne de lett gjøre. Det var vel ikke en kritisk tanke som ikke var tatt ut i mediene i forkant av landsmøtet.

Kan det være regjeringa som er problemet? Da Venstre bestemte seg for å gå i regjering, begrunnet de det i et behov for å være tydeligere. Nå er det plutselig alle kompromissene i regjering som gjør dem utydelig. Her burde noen være voksne og si det som det er: Sludder og pølsevev. Gitt sin størrelse har Venstre ingen grunn til å klage på gjennomslag, snarere tvert imot. At de har klart å gjøre forbudet mot selvbestemt fosterreduksjon til et stort nederlag, viser bare hvor flinke de er til å surre det til.

Aha, det er kanskje kommunikasjonen som er problemet? I et intervju med TV2 sa Unge Venstre-leder Sondre Hansmark at statsrådene «snakker et embetsverksspråk». Det er ingen dårlig betraktning. Ta bare Venstres klimaminister Ola Elvestuen. Han høres ut som han leser høyt fra Teknisk ukeblad. Bare i sitt korte innlegg i dag klarte han å nevne ordene oppstrøms, oljeindeks, rapport, 1,5 grader, innovasjon, nyskaping, batteripakker, hybridløsninger og elektriske ferger. Men ingen er i tvil om at Elvestuen er faglig sterk, etterrettelig og respektert. Forleden møtte jeg noen miljøbyråkrater på vei hjem fra Enovas store klimakonferanse i Trondheim. De hadde stjerner i øynene etter å ha hørt ministeren tale.

Kan det rett og slett være noe med politikken? I partiets årsmelding ble jeg faktisk litt klokere på hva som er tanken bak Venstres slagord. For å være «på lag med framtida» satser de på miljø, skole og nye arbeidsplasser i hele landet. Egentlig ikke så dumt. Sterk troverdighet på miljø, skole og arbeidsplasser burde dra velgere nok til å løfte dem over sperregrensa på mer permanent basis. Problemet er at de mangler tydelige Venstre-stempel på sine hjertesaker. Jeg vet baki krypdyrhjernen et sted at Venstre er glødende opptatt av skole, men hva er det spesielle med skolepolitikken som du ikke får med for eksempel Høyre? Hva skiller Venstres miljøpolitikk fra rekka av partier som også er opptatt av miljø? De er kanskje enda mer opptatt av elbiler enn politikere flest, men hva mer? Og næringspolitikken? Det demrer at det er noe med Venstre og gründere, men hva var det igjen?

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Derimot er jeg ikke i tvil om at Venstre er partiet for dem som er for ulv i skogen, men mot rev i bur. Jeg vet hvilket parti jeg ville stemt på om dersom vern av myr var min hjertesak, eller personvern eller mer liberal ruspolitikk, for den del. Hadde dyrking av cannabis vært tingen for meg, ville det ikke vært noen tvil på valgomaten. Venstre kan hvis de vil. Og dette er faktisk ikke ironisk ment. Slike saker er viktige for noen, og Venstre er nerdenes parti. Nerder er velgere, de og. Problemet er de store velgergruppene. Venstre sliter å være konkrete og tydelige på sine tre viktigste velgersaker – miljø, skole og næringspolitikk.

Partiet kan jo håpe at det dukker opp en krysning mellom Abid Raja og Ola Elvestuen med Trine Skei Grandes utholdenhet. Jeg tror likevel Venstres problem først og fremst må løses politisk.

På forsiden nå