Adresseavisen mener

Vi bør ta tegningen med skepsis langt oftere

Debatten rundt det nye Munch-museet Lambda er relevant for store byggeprosjekter også i Trondheim

Stridens hus: Lambda, det nye bygget for Munchmuseet, i Bjørvika i Oslo, fortsetter å skape debatt etter som det reiser seg. Illustrasjoner av store byggeprosjekt bør møtes med kritiske blikk, skriver Adresseavisen på lederplass.  Foto: Borgen, Ørn E., NTB scanpix

Saken oppdateres.

Stygge hus i Oslo er vanligvis ikke noe som opptar oss meget, men debatten rundt det nye Munch-museet Lambda er relevant for store byggeprosjekter også i Trondheim og Trøndelag. Måten utbyggere, arkitekter og media bruker tegninger av prosjekter på i beslutningsfasen bør møtes med mer kritisk blikk enn hva som er vanlig i dag, ikke bare i ettertid.

Den forslitte frasen om at et bilde sier mer enn tusen ord kan snart suppleres med: En datagenerert tegning av et stort byggeprosjekt kan lyve mer enn 30 kronikker. Det er tankevekkende å se på tegningene av hvordan den nye Munch-museet ble illustrert da Lambda vant konkurransen om nybygget, og hvordan bygningen nå faktisk reiser seg, i grå aluminium i stedet for lyst glass.

I en reportasje i Aftenposten brukes blant annet Scandic Hotel Lerkendal som eksempel på forskjellen mellom liv og tegning i slike saker. I Trondheim er det mange eksempler på at store byggeprosjekt har skapt debatt i etterkant, fordi resultatet ble annerledes og gjerne mer dominerende enn tegningene tydet på. Gjensidigebygget på Nedre Elvehavn er et mye brukt eksempel, hvor en rekke politikere har stått fram som angrende i ettertid på at de godkjente prosjektet. «Jeg gremmes hver gang jeg ser bygget» sa Rita Ottervik til Adresseavisen i 2016.

Det er viktig å dra lærdom av disse sakene. Også vi i media bør bidra til mer kritisk debatt og mindre ukritisk publisering av tegninger av større og mindre byggeprosjekt i beslutningsfasen. Arkitektene Silje Wendelborg Fremo og Odd Håkon Byberg problematiserte i en kronikk i Adresseavisen tirsdag NTNUs tegninger av bygg i vestskråningen i Høyskoleparken til nytt campus. De to arkitektene har lenge kjempet mot bygging i parken, men det er viktig at også arkitekter kommer på banen og kritiserer prosjekter og tegninger før det er for sent.

Det er mulig at datagrafikk har gjort det lettere å kaste et idyllisk skjær over prosjekter som burde blitt kvalitetssikret gjennom kritikk og debatt før byggene reiser seg. I så fall bør skrekkeksempler i Oslo og andre steder mane til mer kvalitetssikring heller enn etterpåklokskap.

På forsiden nå