Bompenger er en melkeku - nå er den utslitt

Bompengemotstanden øker, det samme gjør antall bomkroner vi må betale. Vi trenger en mer rettferdig betalingsordning for bilkjøring før bompengefundamentalistene overtar landet.

Motstanden mot bompenger øker over hele landet, og kan få politiske konsekvenser ved valget. Det må på plass bedre og mer rettferdige ordninger som kan erstatte dagens bompengesystem, skriver vår kommentator.   Foto: Arkivfoto

Saken oppdateres.

Nok er nok, ropes det. Motstandere av bompenger mønstrer lokale valglister og kan fylle seter i kommunestyrer med bare én kampsak på programmet. Slikt skremmer de etablerte partiene, og slike særinteressegrupper er med på å true et velfungerende lokaldemokrati som tross alt skal sysle med mye annet enn byggingen av en veistubb eller to i årene som kommer. Men det er ikke til å komme forbi at bompengebelastningen er i ferd med å bli et alvorlig problem for mange. Vi kan ikke fortsette med det.

LES OGSÅ: Raja enig med Giske - det er blitt for mye bompenger

Det går en grense for hvor mange bomstasjoner dette landet kan ha. Til nå har norske bilister og lokalpolitikere funnet seg i at dersom det skal bli en ny veistubb i kommunen, så må det på plass et spleiselag. Så lenge regjering, Storting og Nye Veier forutsetter lokal bompengefinansiering for at veiene skal på plass, blir bomstasjoner det eneste svaret.

Flere veier kan finansieres over statsbudsjettet. På den måten kan noe av bompengetrykket reduseres. I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen inn 200 millioner for å lette noe på bomtrykket. Det er neppe nok til å stagge motstanderne. Mer oljepenger for mindre bom er en lettvint løsning, men det er ikke der problemet ligger.

Det må gå veier gjennom dette lange og kronglete landet, de må være trafikksikre, og de må ha en kapasitet som sørger for at varer og folk kommer dit de skal. Selv om vi skal få på plass det grønne skiftet er det umulig å tenke seg et land uten et godt, moderne og effektivt veinett. Men samtidig må vi sørge for at forurensende biltrafikk ikke øker. Derfor må en eller annen form for bilregulerende tiltak fortsatt bestå.

Det er bare rett og rimelig å forlange at de som forurenser, betaler for det. Fremtidens løsning er ikke å gjøre bilkjøring gratis. I og rundt de store byene har bomstasjoner vært helt nødvendige for å begrense privatbilismen. Og slik må det fortsatt være. Flere kollektive løsninger er fremtiden i byene, alt annet vil skape kaos. Klagestormen mot bompenger i byene er sterk, men ramaskriket ville vært enda høyere dersom bilen slapp inn uten noen form for begrensning.

LES OGSÅ: Bompengepartiene har doblet sin oppslutning

Bomstasjonene har lenge vært en melkeku, og nå begynner den kua å bli ganske sliten. Det finnes en rekke undersøkelser som viser at det er de aller rikeste som forurenser mest. Samtidig er det de med mest penger som bompengenes avskrekkende virkning biter minst på. En flat bompengesats er derfor urettferdig. Både fordi de med lavere inntekter må betale relativt sett mer, og fordi de rikeste ikke vil bry seg så mye om at det koster å kjøre bil. En slik utvikling kan ikke fortsette inn i evigheten.

Da kan vi jo bare å lage differensierte satser, slik at de som tjener mest, betaler mer enn de som tjener lite? Hadde det vært så enkelt. En slik ordning kan vi lett unngå ved å registrere bilene på ungdommen i huset som tjener lite, og dermed er det problemet løst.

Veiprising, der alle betaler etter hvor mye de kjører på en vei eller innenfor et område, er en annen mulighet. Det er mer rettferdig at alle er med på spleiselaget for bedre kollektivtrafikk og flere sykkelveier. Kostnadene blir mindre for hver enkelt med en slik løsning. Ulike takster på ulike steder kan brukes for å gjøre det billigere å kjøre vil der det ikke finnes alternativer. Men fortsatt vil vi slite med at de med høyest inntekt slipper billigere unna, relativt sett. Vi kan ikke ende opp med en ordning der bare rikingene har råd til å bruke de nye veiene som bygges.

LES KOMMENTAREN: Kan SV knekke klimanøtta?

Uansett må vi ha en ordning der de som bruker fossilt drivstoff må betale mer for å fortsette med det. Det er metoden for å styre utviklingen i en grønnere retning. I Canada prøves det nå nye løsninger der det lages et fond for all bruk av fossil energi. Ordningen med en karbonavgift til fordeling (KAF) fungerer slik at det legges en avgift på all bruk av fossil energi som går inn i et fond. Jo mer bensin og diesel du bruker, jo mer betaler du inn. Én gang i året får alle landets innbyggere, voksne og barn, en lik sum tilbake. De som forurenser lite, vil tjene penger på en slik ordning. De som forurenser mye, vil få tilbake mindre enn de har betalt inn til fondet. Det er utjevnende, oppfordrer til å velge grønne løsninger og følger opp prinsippet om at forurenserne skal betale.

Det skal lønne seg å velge grønt, også i et samfunn med lavere bompengetrykk. Derfor må det tenkes klokt og nytt om metoder for å skru på de riktige knappene. Bompengetaket er snart nådd, men løsningen ligger ikke i å la bilen suse fritt uten noen form for avgifter. Vi trenger politikere som kommer opp med nye løsninger allerede før valget, før landets kommunestyrer er fylt opp med sinte bilister i gule vester fra folkeaksjonen mot bompenger.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå