Er de unge noen latsabber som ikke gidder å jobbe?

Har du en tenåring hjemme som bare skal late seg i åtte uker i sommer? Samfunnet har skylda.

Færre unge har sommerjobb. Er det fordi de unge foretrekker å late seg i sommerferien?  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Færre har sommerjobb, meldte NRK denne uka. Andelen unge som har sommerjobb eller deltidsjobb, er nesten halvert fra slutten av 90-tallet fram til i dag.

De unge i dag er dørgende late, tenker nok mange av oss. Tenåringene gidder ikke reise seg fra sofaen. Mor og far gir dem så rikelig med ukepenger at de klarer seg godt. Hvorfor skal de stå grytidlig opp og slite seg gjennom over sju, åtte timer på et lager når de kan sove til middagstider og sitte i sofaen med en skjerm? Dessuten har tenåringene latt seg overtale til å bli med mor og far til Kreta. Litt brunfarge til skolestart er ikke dumt.

LES OGSÅ: Slik kan du få sommerjobb i siste liten

Det var annerledes da jeg var ung, tenker mange. Enkelte kan fortelle at de var budeie på setra helt alene hele sommeren, med en bøling kyr som skulle melkes. Jeg har selv historier jeg kan fortelle. Om jeg ikke bygde hele Rørosbanen, så vedlikeholdt jeg i hvert fall halvparten. Dessuten ryddet jeg Rørosvidda etter over 300 år med gruvedrift. Og det norske postvesenet hadde antakelig brutt sammen uten min innsats i sommerferiene.

Det stemmer at mye var annerledes da dagens foreldre og besteforeldre var unge. Det var mye lettere å få sommerjobb. Det som ikke stemmer, er at de unge er latere nå enn før. Mange undersøkelser viser det motsatte: De unge i dag er mye mer ordentlige enn foreldrene var. De er mer pliktoppfyllende, de gjør lekser og trener, og de drikker og røyker mindre enn foreldregenerasjonen gjorde. Noen, særlig jentene, er så flinke at de blir syke av det.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jentene er flinkest - og mer ulykkelige enn guttene

I tillegg vet jeg at mange tenåringer de siste par månedene har gått byen rundt og spurt etter arbeid. Ingen synes det er hyggelig å trenge seg på og tigge om jobb. Men de har gått fra bedrift til bedrift med en forseggjort CV på innerlomma, og de har stort sett fått avslag. Ingen arbeidsfolk skal måtte stå med lua i hånda, sa Einar Gerhardsen en gang. Men det er det dagens tenåringer gjør, i strevet med å få sommerjobb.

Da jeg var ung, ga vi blaffen i CV. Vi visste ikke en gang hva curriculum vitae var. Sommerjobbene dukket liksom opp av seg selv, hvis vi ville ha dem. Og det ville vi jo. Vi måtte ha penger til interrailtur. Så snart vi hadde lempet jernbanesviller og ryddet gruveavfall en måneds tid, kunne vi reise Europa rundt, besøke Reeperbahn og drikke råbillig vin i Paris.

Det var annerledes da jeg var ung. Vi sto kanskje og hang på et gatehjørne ved påsketider, så kom det en gubbe forbi og spurte om vi ville ha sommerjobb. Vi får se, har ikke helt bestemt oss ennå, sa vi. Det kunne fort dukke opp noe som var mer attraktivt.

Nå, derimot, får du ikke tilbud om sommerjobb slengt etter deg på gatehjørnet, og som jeg skrev helt i starten, er det samfunnets skyld.

Selvfølgelig finnes det late tenåringer. Men det finnes også late foreldre og besteforeldre. Mange av dagens besteforeldre fikk for 50 år siden beskjed om å klippe håret og få seg en jobb.

Antakelig er en del tenåringer ganske bortskjemte. De har vokst opp i et styrtrikt land og har fått mye av det de har pekt på. Men det er i så fall foreldrene som har gitt dem det, og da er det ikke de unge vi skal klandre.

Latskap er ikke hovedårsaken til at antallet unge som har sommerjobb er blitt så kraftig redusert. Det skyldes i stor grad at det er blitt mye vanskeligere å få slike jobber, særlig hvis du er under 18. Årsakene til det finner vi i samfunnsutviklingen.

Igjen må jeg få nevne hvor annerledes det var da jeg var ung. Da trampet jeg på en dresin fram og tilbake på jernbanelinja for å sjekke at skinnegangen var i orden. Jeg tror ikke dagens unge får slike oppdrag. De som vedlikeholder jernbanen, hvilket selskap det enn er som har ansvaret for det i dag, har maskiner til slikt.

Artikkelforfatteren skryter av at han hadde sommerjobb på jernbanen. Kravene til sikkerhet hadde kanskje gjort det vanskelig å slippe ham til i dag.  Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Poenget er at en sommerjobb så å si per definisjon er en enkel jobb som du ikke trenger utdannelse for å klare. Enkle jobber som ufaglærte kan utføre, er det blitt stadig færre av. Vi har ikke lenger råd til kroppsarbeid i et land der både lønns- og kostnadsnivået er skyhøyt. Når så du sist en gjeng kommunearbeidere som gravde ei grøft med spade?

Et enkelt eksempel fra ei fjellside der jeg har ei lita hytte, forteller mye om utviklingen. Fjellsida gror helt igjen. Den inneholder tusenvis av favner med fjellbjørk. Midt på vinteren gikk jeg tom for ved. Jeg ringte den nærmeste vedleverandøren, og han kom en halv time senere. Men bjørka så fremmed ut. Er den ikke herfra, spurte jeg. Å nei, den kommer fra Estland, fortalte han. Det er billigere å kjøpe den derfra enn å betale folk for å gå i skogen og hogge. Det er som å stå midt oppi matfatet og likevel få tilsendt maten fra et annet land.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alle snakker om nye jobber, men ingen sier hvilke

Effektiviseringen har gått ekstra fort de siste årene. Den digitale utviklingen gjør et stort antall jobber overflødige. Butikkene blir selvbetjente. Du skanner varene og betaler selv ved utgangen. Lagerhallene blir helautomatiske. Robotene overtar mer og mer.

Automatiseringen har kommet lengst i byene. Der er det også færre unge som har en jobb ved siden av skolen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mens bare fire av ti 17-åringer hadde en ekstrajobb i Oslo i 2015, hadde sju av ti 17-åringer i Finnmark en slik jobb.

Svenske Stefan Fölster, som har laget en rapport om den norske digitaliseringen for NHO, presenterer følgende tall: I løpet av bare fem år, fra 2009 til 2014, fjernet automatiseringen 166 000 arbeidsplasser. Jeg antar at det var en del sommerjobber blant dem.

Nye arbeidsplasser oppstår, særlig i skolen og helsesektoren. Men du får ikke sommerjobb som lærer, sykepleier eller lege når du er 16, 17 år.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

 
På forsiden nå