La plastposen leve

Vi må slutte med å påføre vanlige mennesker plastposeskam.

Plastposelandet: Nordmenn bruker omtrent dobbelt så mange plastposer som svensker, men av ganske gode grunner, skriver vår kommentator. Foto: Berit Roald / NTB scanpix   Foto: Berit Roald

Saken oppdateres.

Nordmenn bruker dobbelt så mange plastbæreposer som svenskene, ifølge Klassekampen. Til tross for plastposeavgiften. En gjennomsnittsnordmann bruker 140 plastbæreposer i året. Bilder av hval og fisk full av plast gjør inntrykk. Vi må alle ta ansvar for forurensning, men vi må ikke glemme at nordmenn har spesielle behov for plastposer og at vår andel av verdens plastforurensning er forsvinnende liten.

Det norske plastposebehovet er spesielt. Vi bor i et langstrakt land, hvor det fortsatt bor folk som ikke kan frakte matvarer i sykkelkurv eller designervesker i Oslogryta eller på Østlandet. Vi må slutte med å påføre vanlige mennesker plastskam, og heller tenke på alle som ikke kan frakte bleier og melk eller øl til helga med tog, bane eller Tesla.

At bruken av plastbæreposer bare har gått ned med ti prosent siden innføring av plastposeavgift, viser at avgiften ikke virker. Den rammer skjevt og hovedsaklig vanlige mennesker. Det er god grunn til å reagere mot unødvendig plastposebruk, men det er unødvendig å tvinge nordmenn til å handle annerledes. Plastposer er en del av vår kultur. «Feskpudding med majones og S-posen med sko'n» som Åge Aleksandersen synger i «Norge, Mitt Norge». Skal vi få gjort noe med plastproblemet må tiltakene settes inn der de virker best. I utlandet.


Les også kommentaren «Gamle damer i stygg skvis»



På forsiden nå