Krampekampen

Over halvparten av velgerne bestemmer seg i løpet av valgkampen. Det er ikke rart politikerne er stive i blikket for tida.

TALETRENGTE: Partilederne kjempet om ordet i partilederdebatten mandag. De gjør at de kan for å overbevise så mange som mulig i innspurten. Fra venstre: Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).  Foto: MARTHE AMANDA VANNEBO

Saken oppdateres.

Partilederdebatten i Arendal gikk heldigvis så sent på kvelden at ferske førsteklassinger som skal lære seg å rekke opp hånda før de prater, ikke ble vitne til voksne mennesker som avbrøt hverandre uten blygsel.

Partilederne har ikke tid til å følge vanlig skikk og bruk nå, må vite. Det er valgkamp! Og politikerne vet at det de gjør nå, avgjør om smilene på valgvakene 9. september er ekte eller påklistra. For velgerne bryr seg faktisk om hva som kommer fram i månedene og ukene før stemmeseddelen brettes og puttes i urna. I stortingsvalget 2017 bestemte 52 prosent seg i perioden fra midten av juni til valgdagen, viser en omfattende spørreundersøkelse. I samme periode skiftet hele tre av ti parti.

  • Bør Trondheim fortsatt ha eiendomsskatt? Hva mener du og hva mener partiene? Ta valgomaten!

Der ligger håpet til dem som ligger bak i feltet og som med tapre miner sier dårlige meningsmålinger bare gir en ekstra motivasjon til å jobbe hardt i valgkampen. Om de ikke blir valgvinnere, kan de i det minste unngå katastrofen.

Test deg selv: Hvem er du mest enig med av Rita og Ingrid?

Har du ikke bestemt deg ennå? Du er ikke alene.   Foto: TEGNING: KARL GUNDERSEN

Det er kanskje derfor Frp, som kan gjøre sitt svakeste lokalvalg siden 1983, fire uker før valget påstår at venstresidens klimapolitikk ikke skyldes et ektefølt engasjement for å redde kloden, men en sosialistisk trang til å bestemme over folk. «Formynderne ble miljøopportunister», og klimasaken er bare kamuflasje, hevdet Siv Jensen nylig i et foredrag på Litteraturhuset. Nestleder Sylvi Listhaug fulgte opp i NRK-programmet Politisk kvarter med å anklage også MDG for å spre «en kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg».

Utspillene blir avskrevet som konspiratorisk vås av politiske motstandere, men de gir også overskrifter. Overskrifter Frp håper skal skygge over at de har mistet troverdigheten i bompengespørsmålet. Den har nykommeren Folkeaksjonen nei til mer bompenger stukket av med. Tillitstapet koster Frp dyrt.

Hvem som «eier» saken – altså hvilke partier velgerne mener har den beste politikken på feltet – kan avgjøre valg. Derfor forsøker alle å få valgkampen til å handle om spørsmål der de selv nyter høy tillit. Høyre vil helst snakke om skole, Arbeiderpartiet om arbeidsliv.

Nå sliter de store styringspartiene, for valgkampen handler ikke om hvordan Lise best lærer gangetabellen eller hvordan Tom skal slippe uverdige arbeidsforhold på byggeplassen. Den handler om hvorfor Hans må betale bompenger på vei til barnehagen og om høygravide Anne rekker fram i tide nå som den lokale fødestua er lagt ned.

Mens protestpartiene mot bompenger tjener på bommotstanden, gnir Senterpartiet seg i hendene når debatten handler om sentralisering og spenningen mellom sentrum/periferi. I 2017 svarte 39 prosent av de spurte at Trygve Slagsvold Vedums parti har den beste distriktspolitikken. Ingen andre partier var i nærheten av like høy score på «sine» saker.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kommer med virkelighetsbeskrivelser mange i distriktene kjenner seg igjen i, og vinner derfor tillit i saker som angår dem.   Foto: MARTHE AMANDA VANNEBO

Det var annerledes i 2009, da over 60 prosent mente at Arbeiderpartiet hadde den beste politikken på sysselsetting. Åtte år senere hadde andelen stupt til 28 prosent. Tallene er hentet fra velgerundersøkelsen fra 2017, som forskerne Johannes Bergh og Bernt Aardal står bak. I ei fersk bok trekker de fram at nettopp tapet av troverdighet i arbeidslivsspørsmål kostet Ap valgseieren.

I stedet ble Høyre/Frp-regjeringa gjenvalgt, selv om velgerundersøkelsen viser at velgerne var mer venstrevridde i økonomiske spørsmål og mer liberale i innvandringsspørsmål enn tidligere. Ifølge valgforsker Bergh skyldes det i stor grad at regjeringspartiene lyktes med å få valgkampen til å handle om spørsmål der de selv nyter høy tillit hos velgerne.

For to år siden var borgerlige velgere for eksempel strålende fornøyd med regjeringas samferdselspolitikk. Det må virke som en fjern, deilig drøm for Høyre og Frp i dag. Mens velgerne den gang applauderte den storstilte veiutbygginga, er det prislappen som får størst oppmerksomhet nå.

Vi snakker selvsagt om bompengeopprøret og det politiske jordskjelvet det har ført til i flere norske byer. I plutselig konkurranse med bompengelister, varsler lokale Høyre-lag nå omkamp om bompakker de har stemt for tidligere. I Frp hersker full panikk.

Mange Frp-ere meldte seg inn i partiet nettopp fordi de hater bomstasjonene. Nå må de stå å se på at nyoppretta ensakspartier vinner velgere på «deres» kampsak. Det føles sikkert blodig urettferdig for mange tillitsvalgte, men Frp har seg selv å takke. De siste seks årene har de styrt samferdselsdepartementet. Samtidig har både antall bomstasjoner og milliardene de krever inn, økt kraftig. Uansett hvilke forklaringer Frp kommer med, forsvinner tilliten og dermed også sakseierskapet til bompengespørsmålet.

De kan vinne det tilbake. Når spørsmålet er hvilket parti som har den beste politikken fra sak til sak, ombestemmer hele 80 prosent seg i løpet av valgkampen. I Frp kjempet de derfor innbitt for gjennomslag i bompengeforhandlingene innad i regjeringa. I Venstre roper grasrota like innbitt «nei!» fordi de vet at de risikerer å miste all troverdighet som miljøparti.

Og ennå er det 24 dager til valget. Det er bare å stålsette seg. Det er flere avbrytelser og ville utspill i vente.

LES FLERE KOMMENTARER FRA SIV SANDVIK HER

På forsiden nå