Debatt:

Berg og Tyholt beboerforening: Når fortetting blir et mareritt

Nå blir vi vettskremt når naboen selger! For i dag er det utbyggerne som topper budrunden. Ingen kan vinne mot en rik utbygger med mulighet for høy profitt.

Nå betaler utbyggere 10–15 millioner for hus de vil rive. Med en slik tomtepris må det bygges stort for å få «lønnsomhet i prosjektet», skriver representanter for Berg og Tyholt beboerforening.  Foto: morten antonsen

Saken oppdateres.

Eplehagefortetting har alltid foregått i Trondheim. Folk med store tomter skilte ut en del til egne barn eller andre som ønsket å bo i området. Alle var interessert i et godt naboskap. Kommunen passet på rammene i reguleringsplanen og det meste gikk greit for seg.

Hva skjer i dag? Nå blir vi vettskremt når naboen selger! For i dag er det utbyggerne som topper budrunden. Ingen med vanlig økonomi kan vinne mot en rik utbygger med mulighet for høy profitt? Nå betaler utbyggere 10–15 millioner for hus de vil rive. Med en slik tomtepris det bygges stort for å få «lønnsomhet i prosjektet». Det søkes om dispensasjoner fra reguleringsplaner for høyde, boenheter, utnyttelsesgrad osv. I søknaden «tilpasses» nybygg nabolaget ved bruk av misvisende illustrasjoner. Realiteten er at de nye byggene framstår som store fremmedelement.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Nabovarselet kommer og vi har 14 dager på å bygge en sak. Hva gjør vi og har det noen hensikt? Det er skremmende at det nå er naboene - ikke kommunen, som tar kampen for at en utbygger skal holde seg innenfor reguleringsplaner og kommunale føringer om «fortetting med kvalitet». Kommunen synes ikke å ha noen egeninteresse av å bevare boområder med særpreg og egenart.

I dag innvilges så mange dispensasjoner at de “gamle” husene snart er avvikere. Hos oss avfeies reguleringsplanen fordi den er «gammel» eller inneholder «tulleparagrafer» (ref. saksbehandler), og da står vi enda svakere mot utbygger. Uavhengig av hvor gammel en reguleringsplan er, er den likevel gjeldende. Sivilombudsmannen: »... den klare hovedregel er at reguleringsbestemmelser skal overholdes inntil reguleringsplanen oppheves eller endres», og «... at det i utgangspunktet er av mindre betydning at reguleringsplanen er gammel dersom det fortsatt er mulig å ivareta hensynene i planen slik den ble vedtatt.»

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Reguleringsplaner har sørget for at boområder har en relativt lik tomteutnyttelse, utforming av hus og et tilpasset gatenett. Dette gir boligområder med forutsigbarhet, særpreg og egenart. Hvis kommunen fortsetter å gi dispensasjoner mister vi dette for all framtid. Vi mister utsikt, får økt innsyn, taper grøntareal, hager skyggelegges og husene taper verdi. Saksbehandlere og bygningsråd er kjapp med «Du eier ikke utsikten din». Men det handler om så mye mer. Det handler om sosial tilhørighet, historien vår og vilke omgivelser vi skal leve i framover. Og med én godkjenning kommer flere. Det skapes presedens og mange bomiljøer står i fare for å raseres.

Utbyggere får kanskje avslag i runde én. Men i kjølvannet har det oppstått et nytt «spøkelse»: Plansak. I en av sakene på Berg (og dette er nok ikke et enkelttilfelle), har utbygger fått avslag to ganger av Fylkesmannen. Hva gjør man da? Da fremmer utbygger en reguleringssak og søker om å detaljregulere egen tomt uavhengig av områdets reguleringsplan. En reguleringssak behandles i bystyret - en byggesak i bygningsrådet. I denne saken ble Fylkesmannens avslag tilsidesatt av bystyret, og det ble godkjent en egen reguleringsplan for akkurat denne tomta. Det som før hadde fått to avslag kunne dermed gjennomføres!

LES OGSÅ: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Ved å skille ut en tomt fra et bomiljø og få en egen reguleringsplan, kan utbygger forholde seg til helt andre rammer. Det kan bygges større og høyere enn først planlagt. Utbygger vet at naboer ikke ønsker det og det brukes nå aktivt som en trussel for å unngå massive naboklager. Hvem er det da som styrer byutviklingen i Trondheim?

Det blir som Daniel Johansen skrev i Adressa «Fire bud for bedre byutvikling»: «Det som nå preger eplehageutbyggingen i vår by er ikke planlagt kontrast, men nybygg som ser ut til å lide av en form for Asperger syndrom. Husene er på det jevne skapt uten empati overfor sine omgivelser og ser ikke ut til å ane hvor de er.»

LES OGSÅ KRONIKKEN: Politikerne må ikke la seg overstyre av grådige utbyggere

I alle bydeler er det naboer som kjemper en fortvilet kamp mot mektige utbyggere og mot et system som kan oppleves korrupt. Er eplehagefortetting så viktig at politikerne velger å prioritere utbyggeres fortjeneste framfor å lytte til byens innbyggere?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå