Brutalt kutt som rammer unge som sliter

Hvis du får 60 000 mindre i året å leve for og beskjed om at det er til ditt eget beste: Hvordan vil du reagere?

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H), her på besøk i Steinkjer, mener flere unge kan komme i arbeid ved å kutte kraftig i arbeidsavklaringspengene.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

I den overveldende mengden av tall i forslaget til statsbudsjett, er det særlig dette beløpet, 60 000 kroner, mange har merket seg. Det handler om arbeidsavklaringspenger, altså den støtten du får mens du har nedsatt arbeidsevne.

Ordningen er blitt strammet inn tidligere. Ingen får slik støtte i mer enn tre år, og det er strenge regler for hvem som kan få den. Arbeidsavklaringspenger skal kun gå til personer som prøver å stable seg på beina igjen etter sykdom eller andre problemer. Målet er at flest mulig skal komme seg tilbake i jobb eller ta utdannelse. Noen blir uføretrygdet eller får andre former for støtte.

For dem som er under 25 år, vil regjeringen kutte minstebeløpet fra rundt 200 000 kroner i året til drøyt 130 000 kroner. SVs Audun Lysbakken innkasserte et poeng da kuttet ble kjent. Han sa at denne regjeringen oppmuntrer de rike til å yte mer ved å gi dem mer penger, altså skattelette, mens de svakeste gruppene skal yte mer ved at de får mindre penger.

Det første mange tenker, er at det er hjerterått å ta så mye penger fra unge som har helsemessige eller sosiale problemer som gjør at de ikke kan jobbe. Regjeringen sier riktignok at pengene de sparer på dette kuttet, det vil si 119 millioner kroner i 2020, skal de bruke på tiltak som vil få flere unge i arbeid. De kan dermed påstå at kuttet er til de unges eget beste. Men for dem som blir rammet, er kuttet brutalt. Dessuten melder det seg tre spørsmål:

Kunne de ikke hentet pengene fra et annet sted enn fra kontoen til unge som har problemer? Hvilke konkrete tiltak er det de skal sette i gang? Og hvilken effekt vil slike tiltak få?

Alle vil at unge som ikke tar utdanning, skal komme seg i jobb fortest mulig. Altfor mange unge står utenfor arbeidslivet. Spørsmålet er hvordan de kan hjelpes inn.

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di

Regjeringen mener det er lurt å kutte i arbeidsavklaringspengene, og de har ikke tatt det ut av lufta. Tankegangen kommer fra Sysselsettingsutvalget, som på vårparten foreslo det samme. Da ble det formulert slik: «Reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging.»

Sysselsettingsutvalget peker på flere problematiske effekter av at unge havner på arbeidsavklaringspenger. Det er et alvorlig problem for ordningen at enkelte får mer penger ved å motta slik støtte enn de ville fått hvis de var i arbeid. For noen kan systemet virke som en sovepute. Når de får et stempel på at de har nedsatt arbeidsevne og ikke er helt friske, kan det bli vanskeligere å komme seg i arbeid. Arbeidsavklaringspengene kan virke passiviserende.

Utvalget mer enn antyder at nåløyet for å få arbeidsavklaringspenger ikke er trangt nok. Noen kan ha klart å snike seg inn på en ordning de ikke er kvalifisert til.

Men bestemmelsene er strenge – og i et leserinnlegg i Adresseavisen onsdag skriver tillitsvalgt Svein-Arild Gullvåg i Nav Trøndelag: «Nav praktiserer regelverket slik det er tenkt, det er sykdom som ligger til grunn når man innvilger arbeidsavklaringspenger.» Han er svært kritisk til regjeringens kutt.

LES OGSÅ LEDEREN: Regjeringen går rett vei, men med for små skritt

Hvis Sysselsettingsutvalget har rett i at systemet har svakheter, må det justeres, slik at arbeidsavklaringspengene blir en oppmuntring til å komme seg videre. Noen som i dag får denne støtten, kan ha større nytte av andre former for hjelp.

Men for mange er arbeidsavklaringspengene nødvendige. For dem blir det ikke lettere å komme i jobb ved at de blir fratatt penger de trenger i en kort, vanskelig periode i livet. Å straffe dem som trenger støtte fordi andre misbruker ordningen, er helt urimelig.

På forsiden nå