Makten og æren i Sverige

To av de mest avkledde kulturmennene i det svenske mediebildet det siste året vant fram i retten og medieklagenemda mandag. Tilbakeslaget mot metoo er i gang.

Dømt: Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelse for å ha pekt ut journalist Fredrik Virtanen som voldtektsmann i sosiale medier. Sammen med to andre aktuelle saker i Sverige vil det bli oppfattet som et tilbakeslag for metoo-bevegelsen, skriver vår kommentator.   Foto: Fredrik Persson/TT

Saken oppdateres.

Dommen i Stockholm Tingsrätt mandag mot Cissi Wallin vil bli oppfattet som et alvorlig tilbakeslag for metoo-bevegelsen. Hun ble dømt for ærekrenkelser, for å ha navngitt og beskyldt Fredrik Virtanen for å ha dopet og voldtatt henne. Hun ble dømt til 90 000 kroner i erstatning og 100 dagbøter på 50 kroner, etter at hun hun høsten 2017 skrev på sosiale medier at Virtanen hadde voldtatt henne i 2006. Hun anmeldte saken i 2011, og den ble henlagt året etter.

Dette var en av de mest omtalte metoo-sakene i svensk presse høsten 2017. Den profilerte journalisten mistet jobben i Aftonbladet. Hvor polariserende Virtanen-saken er i Sverige, ble illustrert da svensk tvs magasin for undersøkende journalistikk, Uppdrag Granskning, i fjor sendte programmet «#metoo och Fredrik Virtanen». Det kritiske blikket både på saken og Cissi Wallins beskyldninger skapte et voldsomt rabalder i nabolandet.

Ville hatt mer: Fredrik Virtanen ble tilkjent 90 000 kr. i erstatning fra Cissy Wallin mandag. Kravet var på 260 000 kroner. Foto: ANDERS WIKLUND / TT / NTB scanpix  Foto: ANDERS WIKLUND / TT

Fredrik Virtanen utga tidligere i år boka «Uten Nåde», hvor han beskriver det dramatiske fallet fra kjendis til skurk. Etter mitt syn kommer ikke Virtanen som menneske særlig godt fra verken selvbiografien eller tv-dokumentaren. Han har mange gode poeng i skildringen av mediedrevet. Han legger ikke skjul på at han har oppført seg som en drittsekk, men nekter for å ha gjort noe ulovlig.

Det er ikke voldtektssaken Stockholm Tingsrätt tar stilling til i dommen mot Cissi Wallin. Det er hennes «outing» av ham på sosiale medier. Retten påpeker at innleggene fikk mellom ca 2 000 og 37 000 «likes» og at det er med bakgrunn i disse innleggene at Wallin tiltales og dømmes. Å utpeke Virtanen som voldtektsmann er ærekrenkende, fastslår retten.

Så kan man spørre hvor vekta tipper mellom ytringsfrihet og ærekrenkelser. Retten skriver at den som offentliggjør ærekrenkende påstander, ikke skal straffes hvis påstandene kan forsvares. Retten konkluderer med at det kan de ikke i dette tilfellet. Wallin har varslet anke, mens Virtanen på sin blogg skriver at dommen viser: «att det är billigt i Sverige att förstöra en annan människas liv».

Samme dag som Wallin ble dømt, ble svensk tv felt i Granskningsnämden, Sveriges svar på Pressens Faglige Utvalg. Det var for dokumentaren «Älska mig för den jag är», om livet og selvmordet til den svenske artisten Josefin Nilsson, som døde i 2016. Dokumentaren er også vist på NRK, og skapte et massivt engasjement i Sverige tidligere i år, med over 2,5 millioner seere. Det er en sterk film som løfter fram hvordan artisten ble fysisk og psykisk mishandlet av sin daværende samboer på 1990-tallet. Samboeren som ble dømt for mishandling, er en profilert svensk skuespiller. Han ble ikke navngitt i filmen, men dokumentaren trekker en linje fra mishandlingen til Nilssons helseproblemer og selvmord.

I Sverige ble saken omtrent like stor som Virtanen-saken. Medier identifiserte raskt skuespilleren som Örjan Ramberg (71). I stridens hete måtte den norske teatersjefen ved Dramaten, Eirik Stubø, gå av fordi han ikke hadde tatt Ramberg fra scenen, men gitt ham en ny rolle. Stubø undervurderte kraften i metoo, skrev Dagens Nyheters kommentator Johan Hilton. Ramberg angrep dokumentaren for å anklage ham for drap, for å holde tilbake fakta og for å skape en lynsjmobb mot ham.

Nå har altså Ramberg fått en slags oppreisning, etter at dokumentaren ble felt for manglende respekt for privatlivets fred, fordi skuespilleren var identifiserbar for svært mange, selv om han ikke ble navngitt. Dermed har to av de store «skurkene» i den svenske metoo-kampanjen denne uka også fått et slags offer-stempel. Det skjedde like etter at metoo-profil og influenser Linnéa Claeson i flere svenske medier beskyldes for løgn, overdrivelser og falske beskyldninger om seksuell trakassering. Hun har innrømmet og beklaget noen av beskyldningene. Hvis de tre sakene har noe til felles, utover evne til å skade metoo, er det som eksempel på at hensikten ikke helliger midlet. Selv når målet er å avkle drittsekker.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg







På forsiden nå