Nok skam nå. Mer skamvett, takk

De som ikke skjemmes, trenger ikke snakke mer om skam. Ingen andre gjør det.

Få, om noen, i miljøbevegelsen har sagt at nordmenn som koser seg med ribbe i jula bør skjemmes. Likevel velger meningsmotstanderne å anklage dem for å spre kjøttskam. Vi må kunne diskutere klimatiltak uten å finne opp et nytt skam-ord, skriver Siv Sandvik.   Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Jeg husker tilbake til en herlig tid da skam ble skrevet med stor S og var en skikkelig god serie på NRK. I 2019 ble skam i stedet et haleheng journalister, politikere og andre brukte etter det meste som hadde noe med klima og personlig forbruk å gjøre.

Det startet med at flyskam ble årets nyord i Sverige i 2018. Først i mars året etter dukket begrepet for første gang opp i en norsk avis. Vi kom kanskje sent, men vi kom godt. De siste ti månedene er «flyskam» nevnt i over 1200 avisartikler. Og vi stoppet ikke med fly. Det finnes jo også mye annet skammelig, som kjøttskam, oljeskam, pelsskam, cruiseskam og bilskam.

For oss i pressen er skamhalen en herlig, tittelvennlig nyvinning. Mens «for klimaets skyld bør vi spise litt mindre kjøtt» er traust og kjedelig, er «kjøttskam» provoserende og nytt. Ingen trenger altså si eller mene at noen bør skamme seg for noe som helst. Det holder å mene at klimakrisen bør påvirke forbruket vårt, så klistres skambegrepet til debatten.

I oktober rykket Statskog ut og var bekymret på elgjaktas vegne. Kjøttskam fikk skylda. (Illustrasjonsfoto).   Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Til slutt tok det helt av. For meg toppet det seg da Statskog – det statseide organet som forvalter skogen vi eier – i høst fryktet at kjøttskam skulle gå utover elgjakta. Reportasjen på NRK.no inneholdt ikke en eneste opplysning om at færre jakter. Ingen fortalte om skrinlagte jaktplaner fordi skammen tok dem. Men det hindret verken fagsjefen eller kommunikasjonssjefen i Norges største grunneier fra å mene at jo, kjøttskam setter elgjakta i fare. De hadde nemlig lagt merke til at begrepet var i ferd med å sette seg.

At et begrep «setter seg» betyr ikke at fenomenet begrepet beskriver brer om seg. Det går fint an å snakke om flyskam over en kopp fæl SAS-kaffe på vei til Oslo med 07-flyet. Og det går tydeligvis fint an for jegere å snakke om kjøttskam mens de forbereder seg på å skyte dyr.

Det betyr ikke at de skjemmes. Trolig tvert om. Det er ingen som snakker så mye om skam som de som mener at vi ikke har noe å skamme oss over. Ta Frp-nestleder Sylvi Listhaug, for eksempel. Hun rykket raskt ut til kjøttets forsvar da Oslo rådhus inviterte til julebord der vegansk mat sto på menyen. Ville du ha ribbe i stedet, måtte du krysse av på forhånd. Den daværende folkehelseministeren mente de ansatte «nærmest må krype til korset for å få velge norsk tradisjonsmat» og anklaget Miljøpartiet de Grønne for å angripe norske julemattradisjoner. «Vi skal ikke skamme oss over å spise kjøtt,» slo hun fast i Dagsavisen.

Tidligere oljeminister Kjell Børge Freiberg (Frp) var en av dem som brukte begrepet «oljeskam» hyppig i 2019. Også hans etterfølger, partikollega Sylvi Listhaug, er glad i å snakke om skam. Bildet viser nøkkeloverrekkelsen i desember.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Kanskje syntes mange rådhusansatte i Oslo at det hele var teit symbolpolitikk som førte til unødvendig plunder og heft. Men jeg tviler på at skam ødela matgleden for dem som koste seg med ribbe på jobbfesten. Likevel insisterer kjøttets forsvarere på å blande skam inn i debatten om kjøttforbruk. Sist ut var Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som som i NTBs juleintervju kritiserte kjøttskammen og lanserte nyordet ribbeglede. Jeg tror nok sistnevnte var langt mer utbredt i norske hjem denne jula, fullstendig uavhengig av hva politikerne måtte mene om saken.

Alt skamsnakket er en lettvint måte å blidgjøre velgerne på. Etter å ha etablert at noen (gjerne fra Oslo med kontrorjobb, veltrimmet skjegg og dyre briller) vil at folk flest skal skjemmes over å leve livet sitt, kan de erklære at skam er en uting og fremstille seg selv som vanlige folks forsvarer.

- Når kjøttkakedebatten blir viktigst, da har man bommet, sier Trygve Slagsvold Vedum om klimadebatten i et intervju med NTB. Hvem som skulle mene at kjøttkakedebatten er viktigst, sier han ingenting om.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Jeg skal gi dem rett i at skam aldri har ført noe godt med seg. Skamvett, derimot, er undervurdert. Folk med skamvett sniker ikke køa eller snakker høyt i mobiltelefonen i stillevogna. Ikke tillegger de meningsmotstandere meninger de ikke har, heller. Jeg håper derfor 2020 blir skamvettets år, der folk forholder seg til hva motparten faktisk mener og sier. Debatten om hva vi må gjøre for å stanse klimaendringene blir bedre om vi snakker om reelle tiltak i stedet for innbilt påføring av skam.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER

På forsiden nå