Nav-skandalen: Hauglies forklaring holder ikke

Flere uriktige domfellelser kunne trolig vært unngått om riksadvokaten ble informert tidligere. Arbeidsministerens forklaring på hvorfor han ikke ble det, er ikke god nok.

Anniken Hauglie ble arbeidsminister i 2015 og kan ikke klandres for at Nav fra 2012 (minst) har tolket regelverket feil. Likevel kunne hun ha grepet inn tidligere, skriver Siv Sandvik i denne kommentaren.   Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Kunne Høyres Anniken Hauglie gjort mer for å stanse trygdeskandalen tidligere? Høringen i Stortinget de siste to dagene har gjort det lettere å svare «ja» på det spørsmålet.

Det er særlig svarene Tor-Aksel Busch ga torsdag som gir arbeidsministeren et forklaringsproblem. Først 8. oktober i fjor fikk den daværende riksadvokaten vite om trygdeskandalen. Allerede to år tidligere begynte Trygderetten å sende avgjørelser tilbake til Nav om at den mektige etaten tolket EØS-reglene om trygd feil. I høringen var Busch krystallklar på at han burde ha vært informert allerede da, altså sommeren 2017. Men heller ikke da Nav og Arbeids- og sosialdepartementet diskuterte Trygderettens avgjørelser vinteren 2018/2019 fikk han vite noe.

LES KOMMENTAREN: Vanskelig å tro at regjeringa ikke oppdaget Navs tabbe

Hvorfor ikke? I Stortinget fredag innrømmet Hauglie at Busch burde blitt informert tidligere, men mente det er snakk om uker mer enn år. På direkte spørsmål fra kontrollkomiteen forklarte hun det med at Trygderetten ikke behandler straffesaker. Dermed så de ikke at riksadvokaten, som har det øverste ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge, hadde noe med saken å gjøre.

Beklager, men det holder ikke. Enkelt forklart ender vanlige folks klager på Nav opp i Trygderetten, mens Navs «klager» på vanlige folk ender i domstolene. Dersom etaten mener noen har svindlet til seg trygd, anmelder de saken til politiet. Om etaten anmelder på feil grunnlag uten av noen oppdager det, kan det få dramatiske konsekvenser.

Og det er jo nettopp det som har skjedd i denne saken.

Siden 2012 er det avsagt minst 75 dommer etter at Nav - på grunn av en feiltolkning - har anmeldt folk for trygdesvindel. Feilen skyldes at etaten har ment at mottakere av kontantytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger ikke kan reise på korte turer til andre EØS-land. 33 av dommene kom etter at Busch mener riksadvokaten burde blitt informert.

Selv om saker i trygderetten og straffesaker tilhører ulike spor, er det åpenbart at Navs tolkning av regelverket spiller en avgjørende rolle begge steder. Derfor er det vanskelig å forstå at ingen i departementet eller i Nav allerede for ett år siden varsla riksadvokaten om at feiltolkninga Trygderetten pekte på, også kunne ha ført til at folk ble anmeldt og straffet på feil grunnlag.

Mangelen på tvil og kritiske spørsmål er gjennomgående. Som Nav-sjef Sigrun Vågeng sa under høringen fredag: «Vi hadde ikke oppmerksomhet på at vi kunne ha gjort noe feil».

Resultatet kjenner vi: Nærmere 80 personer har på feil grunnlag blitt dømt for trygdesvindel fordi de midlertidig oppholdt seg i utlandet mens de mottok arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger. 44 har sonet i fengsel. Flere har måttet betale tilbake store summer.

Det er umulig å vite med sikkerhet hvor mange justismord som kunne vært unngått om Hauglies departement hadde tatt grep tidligere. Forhåpentligvis vil regjeringas egen granskning bringe oss nærmere svaret. Regjeringspartienes flertall på Stortinget sørger uansett for at arbeidsministeren vil overleve et eventuelt mistillitsforslag. En hardt presset arbeidsminister ga uansett en presis beskrivelse da hun møtte pressen fredag ettermiddag: - Jeg tror ikke noen som har vært involvert i denne saken kan være særlig fornøyd.

















På forsiden nå