Viktig at kommunene ikke blir instruert

Regjeringen falt ikke for fristelsen å forby lokale smitteverntiltak. Det ville i så fall ha svekket den lokale beredskapen.

Oslo 20200326. Helse- og omsorgsminister Bent Høie under den daglige pressekonferansen om håndteringen av koronasituasjonen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix  Foto: Fredrik Varfjell

Saken oppdateres.

Det var tilløp til dramatikk da regjeringens nye veileder til kommunene om lokale karanteneregler skulle presenteres søndag ettermiddag. NHO-organisasjonen Norsk Industri reagerte kraftig på at det i veilederen ble presisert at den ikke var rettslig bindende for kommunene. Dermed ble den opprinnelige pressekonferansen utsatt i fire timer, mens partene måtte benke seg sammen i et krisemøte.

Enden på visa ble at den omstridte formuleringen ble fjernet, uten at det har betydning for selve innholdet i veilederen. Den er en sterk oppfordring til kommunene om ikke å innføre eller videreføre lokale karanteneregler eller innreiserestriksjoner. Veilederen er imidlertid ikke noe forbud mot å innføre slike regler og restriksjoner.

NHO hadde nok ønsket seg sterkere lut. Næringslivet er, med rette, bekymret for at kommunale særregler kan ramme transport av varer og personell. Restriksjoner utover de allerede strenge nasjonale smitteverntiltakene, kan forverre en allerede fortvilet situasjon for bedrifter og virksomheter.

Den endelige veilederen har da også et tydelig budskap. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at det er et mål at samfunnet kan drives mest mulig normalt innenfor det som gir et forsvarlig smittevern og mener de nasjonale tiltakene er så strenge og omfattende at det ikke er behov for kommunene å innføre egne karanteneregler i tillegg.

Veilederen klargjør også hvilke krav som må oppfylles dersom kommunene likevel velger å benytte seg av smittevernlovens adgang til å treffe lokale beredskapstiltak. Disse kravene må alle de 124 kommunene som per i dag har egne karanteneregler sette seg godt inn i. Lokale smitteverntiltak må blant annet være helsefaglig begrunnet, og de må være tjenlig etter en helhetsvurdering. Det betyr at kommunen også må vurdere den helsemessige nytten ved tiltaket opp mot de negative konsekvensene tiltaket medfører. Veilederen understreker at kommunene er egne rettssubjekter som tar avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Det innebærer at kommuner som innfører tiltak som ikke oppfyller smittervernlovens krav om nødvendighet, også kan bli stilt rettslig ansvarlig for eventuelle tap og belastninger tiltakene medfører.

Når regjeringen er så tydelig på at den ikke ønsker at kommunene skal innføre egne karanteneregler og reiserestriksjoner, skulle en tro at den først som sist kunne innført forbud mot slike lokale tiltak. Det gjorde regjeringen heldigvis ikke.

Smittevernloven er en beredskaps- og fullmaktslov som blant annet gir kommunene hjemmel til å sette inn raske tiltak når en beredskapssituasjon oppstår. Det prinsippet må vi ikke la vike, selv om NHO ønsker noe annet. Selv om de nasjonale myndighetene jobber på spreng for å håndtere koronasituasjonen og løpende vurderer behovet for nye tiltak, kan vi ikke se bort fra at det oppstår lokale situasjoner som tilsier at kommuner må handle raskt. Smittevernloven er et helt nødvendig redskap for lokal beredskap. Det må vi holde fast ved.

Hvis kommuner som Rennebu, Oppdal og andre kommuner med særregler leser den nye veilederen med tilstrekkelig aktsomhet, bør de snarest oppheve karantenereglene og reiserestriksjonene sine. Samtidig må vi ha minst to tanker i hodet samtidig. Kommunene må beholde sin lovlige adgang til å treffe beslutninger for å beskytte innbyggerne sine.

På forsiden nå