Ost i karantene i Rennebu

Vi har alle vårt. Aldri har jeg tenkt så mye på ost som i løpet av de siste koronaukene.

Saken oppdateres.

Det var ikke bypåske som lå i fremst i pannebrasken da familien investerte i egen fritidsbolig i vinterparadiset Rennebu i fjor høst. Av grunner alle nå kjenner til, ble det bypåske likevel.

Vi må alle gjøre små og store ofre i denne spesielle tida. Å ikke kunne dra på hytta regner jeg som et lite offer sett i lys av alvoret i situasjonen. Vi ser helsevesen knele i land etter land, også land vi ynder å sammenligne oss med. Å holde seg hjemme for å redusere risikoen for at Trøndelag og Norge skal havne i et liknende uføre, er et relativt beskjedent bidrag til folkehelsa.

Likevel skal jeg ikke underslå at hytteforbudet har plaget meg. Da vi sist var på hytta, 8. mars, la vi igjen en ost i kjøleskapet. Planen var å nyte osten den påfølgende helga. Men før vi rakk å si kjeks, hadde regjeringen innført de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Et av disse inngripende tiltakene var hytteforbudet. For å si det sånn, vi som har hytte i Rennebu har aldri vært i tvil om hvilke råd og påbud som gjelder for oss hyttefolk. Fredag 13. mars mottok vi tekstmelding fra Rennebu: «Hei alle som har hytte. Vi ber folk som har bostedsadresse utenfor Rennebu kommune om å bli hjemme.»

Siden har meldingene rent inn. Ingen av dem har stimulert lysten til å dra på hytta. Det har handlet om inn- og utreiseforbud, om strenge karantenebestemmelser og overnattingsforbud.

Stakkars ost som måtte leve alene i karantene i Rennebu! Rett nok var den ikke så langt hjemmefra, den ble kjøpt på heimgården - Grindal ysteri - noen kilometer nedover i dalen. Jeg fryktet likevel for hva som kunne skje med den.

Osten er en Blåkoll, en nær slektning til den mer kjente Råblå, blåmuggosten som holdes fram som en av de aller beste av ostekjennere. Forskjellen mellom ostene er at Blåkoll skyves ut i kulden. Nærmere bestemt settes den til ettermodning på kjølelager. Lavere temperatur fører til lengre modning. Ifølge bloggen «OstePerler» har Blåkoll en intens, men fin duft, er lett smuldrete og elfenbensfarget. God sødme, litt salt og litt umami.

Nå var jeg mest av alt redd at osten skulle modne såpass friskt at den ville gå av seg selv ut av karantenen. Rett nok lå den i kjøleskapet. Haken var at kjøleskapet ikke var plugget i. Osten, som jo er vant til å ligge kaldt, kunne lett blitt litt vel intens ved et temperaturomslag utover i april.

Lettelsen var derfor til å ta og føle på da vi fikk en ny tekstmelding fra Rennebu kommune, om at dagsturforbudet var opphevet. Jeg unnlot å lese meg opp på fotnotene i vedtaket, men lesset opp bilen med kone, barn og hund. Osteredningspatruljen var på vei!

Kort fortalt: Hytta har klart seg fint på egen hånd, osten lå pent og pyntelig i kjøleskapet og i kveld får vi se om det er bedre med ost fra hytta enn Cottage Cheese.


 
På forsiden nå