Nei, ungdommen nå til dags!

Mange ser bare fyll, fest og brudd på smittevernreglene. Men fadderukene er gull verdt.

Studentene oppførte seg eksemplarisk i Høyskoleparken torsdag kveld. 

Saken oppdateres.

Jeg forstår godt at folk blir forbannet når studentene samler seg i hopetall og drikker øl. Samtidig med at smitten øker i Trondheim og andre storbyer, ser vi bilder av studenter som sitter tett sammen. Noen klemmer hverandre og er ikke helt edru.

Det er helt uakseptabelt å bryte smittevernreglene. De som gjør det, opptrer egoistisk, for hvis smitten brer seg ytterligere, får det store konsekvenser for hele samfunnet.

Festbråk er like ille. Ingen har rett til å forstyrre nabolaget langt utover natta. Mens studenter og andre unge fester i ett hus, kan det ligge små unger i nabohuset som ikke får sove. De som bryter smittevernreglene og plager nabolag med bråk, ødelegger dessuten for sine medstudenter. De skaper et dårligere forhold mellom studentene og de andre som bor i byen, slik at «vi andre» kan glemme at studentene først og fremst er en ressurs for Trondheim.

Likevel skal vi tenke oss godt om før vi fordømmer fadderukene og krever at de blir avlyst.

LES OGSÅ: Politiet vil bruke ressursene på viktigere saker

Da jeg begynte å studere i Oslo, fantes ingen fadderuke. Jeg følte meg nokså alene på forberedende-forelesninger i filosofi med tusen ukjente personer i Chateau Neuf. Det hadde vært fint om jeg kunne blitt kjent med noen av dem først.

Jeg fortsatte studiene i Trondheim og var så heldig at jeg ble kjent med mange. Jeg begynte som frilanser i Adresseavisen, var rundt omkring på konserter og møtte masse folk, ikke minst i Studentersamfundet.

Få er så heldige. Mange studenter, kanskje særlig de helt ferske, sliter. De har reist hjemmefra for første gang og installert seg på hybel. Noen av dem har kjentfolk rundt seg, men mange har det ikke. Undersøkelser har vist at så mange som én av tre studenter er ensomme. Koronakrisen gjør at det blir enda vanskeligere, siden studentene får færre møteplasser. Mange studenter hadde en tøff og ensom vår med digital undervisning, og enkelte forelesninger blir digitale også utover høsten.

De har stort behov for å møtes, og det er det som skjer under fadderuka, under en rekke arrangementer der studentene følger alle regler. De går rundt i små grupper og blir kjent der de skal studere og med hverandre. Fadderne har laget et godt opplegg. Og hadde det blitt mindre festbråk hvis fadderuka ble avlyst?

Tegning: Karl Gundersen 

Vi skal selvfølgelig kreve at alle følger smittevernreglene. Altfor mange fester den siste uka, i parkene, og ikke minst hjemme hos folk, har vært problematiske. Flere steder ser det ut til at mange studenter har skjønt alvoret og justert oppførselen sin, men natt til fredag fikk politiet i Trondheim 36 henvendelser om festbråk. Ikke rart naboene blir forbannet.

LES OGSÅ: Det var festbråk i Trøndelag lenge før fadderuka startet

Samtidig må vi godta at folk vil møtes, særlig de unge som har levd isolert i lang tid. Dessuten kommer vi ikke langt med frykt og sinne. Vi kan ikke kreve at studentene skal sitte alene på hybelen ved skjermen hele døgnet. Vi skal også huske at det meste av smitten i det siste har kommet fra utlandet.

Som lederen av Studenttinget ved NTNU, Åste Solheim Hagerup, sa til Adresseavisen torsdag: - Det er mange pekefingre, men få råd og tips om hvordan vi kan få det til. Jeg er så drittlei av pekefingeren.

Vi som vil at studentene skal respektere smittevernreglene og feste mer forsiktig, kommer ikke langt med pekefingre, langfingre og fordømmelse.

Det er de som samler seg for mange, for tett, for sent og for høylytt på fest, vi ser.

Det er all grunn til å si fra om at de ikke oppfører seg akseptabelt, slik politiet har gjort de siste dagene. Men som så ofte ellers er det nok slik at noen få ødelegger. Vi bør ikke la dem få ødelegge for alle som oppfører seg fint, som møtes på behørig avstand på dagtid og som blir bedre kjent.

Faren for at mange unge vil føle seg ensomme og nedfor er ekstra stor i år. Som flere har sagt de siste månedene: Sommeren da du var 15, kommer ikke tilbake. Våren da du var russ, kommer heller ikke tilbake. Studiestarten kommer ikke tilbake.

Vi voksne lever omtrent det samme livet år etter år. Det er riktignok høydepunkter og bølgedaler, for eksempel hvis vi får barn eller hvis vi opplever samlivsbrudd. Ellers går det på det jevne, år etter år. Det er annerledes når du er ung. Når konfirmasjonen blir utsatt og du ikke vet hvordan den skal gjennomføres. Når russefeiringa, som noen har gledet seg til i flere år, blir avlyst.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: De unge må få vite at vi er glad i dem uansett

En ungdom jeg kjenner, sa i mars to setninger jeg vil huske lenge: «Jeg trodde 2020 ville bli et fint år. Nå blir det et drittår.» Vi må prøve å dempe følelsen av drittår, samtidig som vi overholder smittevernreglene.

Selvfølgelig er det mye som er verre enn en utsatt, redusert konfirmasjon og ei avlyst russetid. Men små problemer kan være store for hver enkelt. Mange godt voksne var rasende da de ikke fikk lov til å dra på hytta.

Misnøyen med fadderuka tyder på at generasjonsmotsetningene blusser opp. Men de unge var mye mer uskikkelige før. De drakk og røkte mer og trente nesten ikke. Ungdommen i dag oppfører seg mye mer ordentlig enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen gjorde. De gjør lekser, trener og er aktive på mange områder.

I mange tiår har voksne strødd om seg med uttrykket «nei, ungdommen nå til dags», samtidig som de har ristet på hodet. Kua glemmer fort at den har vært kalv. Voksne har klaget på ungdommen til alle tider. Sokrates var tidlig ute for over 2400 år siden. Han mente ungdommen den gangen var altfor opptatt av luksus, at de hadde dårlige manerer og manglet respekt for de eldre.

Når vi hisser oss opp over festbråk og brudd på smittevernreglene, kan vi prøve å huske at ungdommen antakelig var verre før.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå