Adresseavisen mener

Klokt å fjerne krisetiltak for boliglån

Da Norge stengte ned i vår på grunn av koronapandemien, ble det innført tiltak som skulle hjelpe folk i ei krisetid hvor mange fikk problemer med privatøkonomien.

Boligmarkedet har gått godt under koronakrisa og det er naturlig at midlertidige hjelpetiltak fjernes.   Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Saken oppdateres.

De siste månedene har derimot boligmarkedet gått som ei kule i de største byene. For å bremse boligprisveksten og sørge for at folk ikke får for høy gjeld, er det klokt av Finansdepartementet å kutte ut krisetiltaket i årets siste tre måneder.

Midtnorsk debatt: Hvis Erna ber kveldsbønn, handler den nok om Kjell Ingolf

Boliglånsforskriften legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Boliglånsforskriften for 2020 har strammet inn reglene, og du kan bare låne fem ganger inntekten din. Forskriften krever også at du har minst 15 prosent i egenkapital. Bankenes mulighet til å gi noen kunder mer lån enn det forskriften tillater – fleksibilitetskvoten – ble også strammet inn. Kvoten ble satt til 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo). Innstrammingen skal sørge for at nordmenn ikke får for mye boliggjeld og at boligmarkedet ikke blir for brennhett.

Under koronaen ble fleksibilitetskvoten økt til 20 prosent, også i Oslo. Årsaken var at bankene kunne gi kunder i trøbbel lån utover kravene. Men det ble ingen krise som rammet boligmarkedet. Nå er det tegn til oppgang i norsk økonomi, og det er høy aktivitet i boligmarkedet. Kravene til bankenes utlånspraksis bør derfor tilbake til normalen.

Ifølge Dagens Næringsliv melder mange banker at de ikke har brukt fleksibilitetskvoten i særlig grad. I stedet et det grunn til å tro at det er den rekordlave renta som slår inn. Folk har fått mer penger å handle for. Det har vært gode tider for dem som vil investere i en utleiebolig. I tillegg har det vært mindre boligbygging flere steder. Etterspørselen blir dermed høyere enn tilbudet. Noen argumenterer for at det er viktigere med mer boligbygging enn at det blir vanskeligere å få lån. Da blir det lettere for flere å komme seg inn på boligmarkedet, lyder argumentet. Boligbygging er bra, men vi tror at det på sikt er klokere å få ned gjeldsgraden. Nordmenn har fortsatt for mye gjeld, og boligprisveksten er for høy. Renta vil også stige.

Midtnorsk debatt: «Nå forventes at vi bare skal le av det hele, le av den gamle tosken»

Bankene bør fortsette med å hjelpe dem som sliter, for eksempel med å forlenge perioden med avdragsfritt lån. Dét er viktigere enn å bistå dem som spekulerer i eiendom.

Midtnorsk debatt: Les flere av Adressas lederartikler HER

På forsiden nå