Kronikk fredag 14.08. 2009

Quo vadis – NTNU

NTNU er i norsk målestokk et meget godt universitet med et bredt utdanningstilbud. Dette bildet endrer seg derimot i et europeisk perspektiv hvor NTNU framstår som et middels godt universitet.

Saken oppdateres.

Det er det europeiske perspektivet som er den riktige målestokken for NTNU i en forskningsverden som alltid har vært global og hvor utdanningsmarkedet i økende grad globaliseres. Alle store europeiske universiteter har ambisiøse mål om å fremme egen undervisning og forskning. NTNU har også slike ambisjoner. I dette landskapet må vi finne vår egen vei hvor vi utnytter spesielle fortrinn slik at vi kan utvikle oss litt annerledes og mer effektivt enn sammenliknbare universiteter. Bare da kan vi løfte oss fram og ut av mengden. La meg peke på noen sentrale faktorer for å realisere NTNUs potensiale.



NTNU er det eneste av de store norske universitetene som har en spesiell profil nedfelt i et stortingsvedtak. Det er den teknisk-naturvitenskapelige profilen som betyr at NTNUs tyngdepunkt skal ligge i de teknologiske og naturvitenskapelige fagene. Samtidig sies det i Forskningsmeldingen som regjeringen presenterte tidligere i år at "landets store universiteter har problemer med å oppfylle ambisjoner om bredde uten at det går ut over forsknings- og undervisningsvilkårene for de ansatte. Bredden i forskning må med andre ord ikke være et mål for den enkelte institusjon, men for FoU-systemet som helhet." Denne tankegangen må benyttes som føring i videreutviklingen av NTNU samtidig som universitetet alltid skal hegne om og støtte oppunder spesielt gode forskningsmiljøer også utenfor hovedprofilen. Erfaring viser nemlig at slike miljøer er kritisk viktige for ethvert godt universitet.



NTNUs forskning må sammenliknes med internasjonale forskningsmiljø. Dette gjøres gjerne i forbindelse med sporadiske evalueringer initiert av Norges forskningsråd eller andre. Jeg mener NTNU selv bør oppnevne en liten gruppe framstående og erfarne internasjonale forskere som også kjenner skandinavisk forskning og kultur. Disse bør følge institusjonen over lengre tid og fungere som rådgivere for ledelsen. Dette gir kontinuitet og sannsynligvis bedre råd enn sporadiske evalueringer.



NTNU samarbeider tett med Skandinavias største forskningskonsern SINTEF. Dette er fordelaktig, men gir oss også en del utfordringer. NTNU og SINTEF konkurrerer delvis på det samme markedet idet NTNU har utvidet og profesjonalisert sin eksternvirksomhet. Videre er det et faktum at NTNU ansatte inntar en støttefunksjon i mange store samarbeidsprosjekter i stedet for selv å ta en lederrolle. Det er liten tvil om at lederrollen er viktig i alt fra EU-programmer til store nasjonale satsinger. Det har vært en positiv tendens i utviklingen av NTNUs rolle i samarbeidsprosjekter, noe som jeg mener vi allerede nå ser er til gagn for institusjonen og samarbeidet totalt sett.



Økonomiske ressurser er alltid en viktig problemstilling. NTNU mottar størstedelen av sitt budsjett fra statsbudsjettet. Det er gledelig å observere en god økning i forskningsmidler fra eksterne kilder. Jeg mener at en fortsatt økning er avgjørende for å videreutvikle institusjonen og gjøre den noe mindre avhengig av endringer i mer eller mindre velfunderte nasjonale politiske prioriteringer. Dette bør være en bunnplanke i en robust vekststrategi for NTNU. Like viktig som dette er NTNUs evne til å påvirke nasjonale prioriteringer innen forskning og utvikling. Her har vi helt klart en vei å gå. Forskningsdebatten domineres i overkant av synspunkter fra det sentrale Østlandet. Dette kan det gjøres noe med og er et ansvar som tillegger ledelsen så vel som toneangivende forskere ved NTNU. Effekten vil være økt synlighet og dermed økte muligheter til å fremme forståelsen for teknologi og naturvitenskapelig forskning i det offentlige rom. Dette vil igjen påvirke nasjonale prioriteringer.



NTNU er en motor i utviklingen av teknologikompetanse idet 75% av alle sivilingeniører i Norge utdannes ved vår institusjon. NTNU har på det nasjonale nivå vært mindre synlige innen nyskaping og innovasjon selv om det er mange gode eksempler på spennende teknologi som er utviklet med basis i NTNUs forskning. Gode eksempler finnes innen de fleste sektorer som medisin (ultralyd), petroleum (leteteknologi) og det maritime området (offshorekonstruksjoner). NTNU har et uforløst potensial innen innovasjon hvor blant annet en bedre kopling til tunge kapitalmiljøer kan utgjøre en forskjell. Et eksempel på en strategi kan være akselerert innovasjon innen fornybar energi i tett kopling med langsiktige forskningsprogrammer.



Regionale fora og myndigheter har naturlig nok en tendens til å se på NTNU utifra et trøndersk perspektiv. Eksempler på dette var tiljublingen av tunge prosesser som en mulig NTNU-HiST fusjon og samlokalisering av NTNU som tilsynelatende ville gitt positive regionale ringvirkninger. Faren er at slike politiserte prosesser frakoples fra NTNUs mål om høy forsknings- og utdanningskvalitet, og at de ruller videre i kraft av sin egen tyngde. Regionale myndighet bør være en tilrettelegger i form av infrastruktur for institusjonen og ikke minst for studentene som år etter år kårer Trondheim til å være Norges beste studentby. På denne måten vil regionen dra best mulig nytte av NTNU på lang sikt.



NTNU har satt seg meget ambisiøse mål for 2020. Universitetet starter nå i august på en ny 4-års periode etter betydelige utskiftninger i ledelsen og besluttende organer. Dette er tiden for å enes om konkrete mål for perioden fram mot 2013. Disse målene må kommuniseres og forankres ute i institusjonen slik at de operative enhetene kan definere en effektiv og farbar vei for å realisere disse målene.



Bjarne.Foss@itk.ntnu.no











 
 
På forsiden nå