Leder mandag 07.12. 2009

Mennesket under lupen

Saken oppdateres.

På kronikkplass trykker Adresseavisen i dag Nasas berømte fotografi fra 1968 av jordkloden. Fotografert fra verdensrommet kunne vi mennesker for første gang betrakte den vakre planeten vi bor på.



Bildet av planeten Tellus bør inspirere de tusenvis av diplomater og politikere som i dag samles til FNs klimakonferanse i København. Jordkloden greier seg gjennom menneskeskapte klimakriser og overforbruk av planetens ressurser. Mennesker er tross alt en parentes i klodens historie. Det nye ved dagens situasjon er at menneskeheten for første gang påvirker det globale klimaet. Vi har skapt problemene med varmere klima og overforbruk. Derfor er det også vi som må løse dem.



Utslippene av karbondioksid til atmosfæren økte kraftig da vi for alvor startet med å hente ut kull, olje og gass fra jorden og brukte dem som energikilder. Fossilt brennstoff er blitt kalt forrige århundres energibærere. Kraftig befolkningsvekst og krav om velstandsøkning i utviklingsland gjør at kull, olje og gass også vil være de viktigste energikildene langt inn i dette århundre. Utfordringen er derfor enorm. Likevel er det viktig å minne om at utgangspunktet for en global dugnad for å redusere utslippene av klimagasser aldri har vært bedre. For første gang står verdens ledere praktisk talt med en felles oppfatning av hva som er problemet og hva som er løsningen. Møtet i København ender mest sannsynlig med en politisk erklæring, og ikke en bindende traktat. Likevel er det stor enighet om hvor det må kuttes og hvem som må kutte mest.



I Norge som i en rekke andre land er den kanskje største utfordringen akkurat nå at de færreste selv har opplevd klimaendringene på kroppen. Det er krevende å få velgere og beslutningstagere med på kostbare og gjennomgripende beslutninger, når de er begrunnet i hensynet til fremtiden. Det er trolig derfor klimaendringer kommer et stykke ned på listen over de trusler som verdens befolkning frykter.



Men virkningen av varmere klima kommer. Det vil koste mer å redusere utslippene og konsekvensene av global feber, desto lenger endringene utsettes. For å sikre raske og effektive tiltak kunne det derfor vært bra hvis flere allerede nå ble skremt av synlige endringer. På den annen side er det selvsagt godt at de fleste av oss fortsatt må nøye oss med andres beskrivelser. Tegnene er imidlertid så godt dokumentert at de ikke kan fornektes, enten det er is som smelter i Arktis og Himalaya, tropiske korallrev som forsvinner, eller ørkenspredning.



Jorden synliggjør klimaendringer skapt av oss mennesker. Møtet i København blir en test på vår evne til å rydde opp i de problemene vi har skapt.













 
På forsiden nå