Kronikk, tirsdag 18. mai 2010

For mye info kan gi dårligere helse

Er det slik at økt tilgang på informasjon nødvendigvis gir bedre helse? Min erfaring tilsier atfor mye info kan virke mot sin hensikt, der pasienten gjerne får økt fokus på sykelighet og problemer i stedet for hjelp til å mestre sin situasjon.

Saken oppdateres.

Dette gjelder ikke minst de gravide, som ofte blir overlesset med velmente råd og advarsler fra media, helsevesen og omgivelsene forøvrig. Vi lever i en verden der flyten av informasjon går i en stadig større mengde og hastighet. Tilgangen til nyheter og inform-asjon er så å si ubegrenset, gjennom tv, internett og andre medier. I tillegg er det også en stor turnover på den «sanne informasjon», slik at noe vi lærte som en sannhet én dag, kan være utdatert kunnskap neste dag. I en slik informasjonsjungel er det lett å gå seg bort, og det kan ta pusten fra de fleste.

Begrepet informasjon er også blitt et svært vesentlig ord i den medisinske hverdag, som jeg tilhører. Som fastlege erfarer jeg forventninger og krav til at en stadig større del av konsultasjonssituasjonen skal bestå av informasjon og veiledning av pasienter, i tillegg til den rene medisinske undersøkelsessituasjonen. Den såkalte «pasientsentrerte metode» er blitt implementert ved de fleste legestudier i Norge nå, en metode som gjør dagens yngreleger bevisste på bruk av aktiv lytting, strukturering av samtalen og såkalte åpne/lukkede spørsmål, for å bedre kommunikasjonen med pasienten. Tanken bak den pasientsentrerte metode er at pasienten og legen er likeverdige eksperter på hvert sitt felt; pasienten er ekspert på sitt liv, mens legen er ekspert på diagnostikk, forebyggende tiltak og behandling. En god kommunikasjon skal kombinere denne ulike ekspertisen til det beste for pasienten.

Jeg driver med svangerskapsomsorg i stor utstrekning, og følger svært mange gravide gjennom svangerskap og barseltid. Dette er en gruppe pasienter som er i en veldig spesiell og sårbar fase i livet, der det skjer enorme endringer i både kropp og sjel i løpet av en nokså kort periode. Da er det naturlig at det svirrer mange tanker og spørsmål gjennom hodet. Det er innimellom ikke grenser for hva den gravide lurer på, og hun har ofte lest og trålet gjennom utallige nettsteder på internett, eller fått med seg oppslag i media. Da har vi som fastleger og jordmødre en viktig oppgave å hjelpe den gravide å sortere all informasjonen og bidra til at hun og partneren får en positiv svangerskaps- og fødselsopplevelse. En slik utvikling innen svangerskapsomsorgen, og helse-vesenet generelt, med økt brukermedvirkning og muligheten til å ta informerte valg, er selvsagt bra. Den nye Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet», viser til dette som viktige satningsfelt. Imidlertid stiller jeg meg innimellom spørsmålet om det kan bli for mye informasjon noen ganger.

Kan det være slik at den enorme informasjonsflyten den gravide får, både hos oss og gjennom andre kanaler, er med og øker angstberedskapen og gjør enkelte i dårligere stand til å takle en vanskelig fødsel og andre problemer som oppstår underveis? Jeg vet ikke, jeg undrer bare på om det kan være noe i dette. Gravide får fra første dag beskjed om å leve sunt, følge nøye med hva de har lov til å spise, hvordan de skal trene, hva de skal være forsiktige med i yrkeslivet, hvilken musikk som er bra å høre på for fosterutviklingen, og hundre andre råd og advarsler om hva de skal passe seg for. I tillegg skal de inform-eres om smertestillende, pusteteknikker, fødestillinger, knipeøvelser, amming, barseltid.¿.¿. Og oppe i alt dette, får de beskjed om å gå hjem og slappe av og nyte svangerskapet! Det er kanskje ikke så rart at dette stadig økte kravet om informasjon noen ganger blir for mye for enkelte, somikke greier å kose seg og ta ting som det kommer. Det er simpelthen ikke rom for det. Det kreves nesten ekstra styrke å klare å manøvrere seg unna alle de mer eller mindre velmente rådene, spesielt fra internett og media, og bare nyte svangerskapet, uten dårlig samvittighet.

Denne trenden med økende informasjonsbehov kan vel sees i sammenheng med vårt stadig større behov for kontroll over våre liv. Vi vil gjerne kunne plotte det meste inn i kalenderen vår, vi detaljstyrer hver-dagen vår, og ønsker å planlegge de fleste gjøremål ned til minste detalj. Det er da et svangerskap, og særlig en fødsel kommer inn som en veldig ny og annerledes erfaring i livene våre. For kanskje første gang har vi ikke sjanse til å detaljplanlegge; svangerskapet og spesielt fødselen, kjører sitt helt eget løp. For den som tør å kjenne etter, er det faktisk et fantastisk møte med våre urinstinkter, og det er lærerikt å kjenne på at naturen tar styringen over fornuften og time-planen vår. Men, stadig økende etterspørsel etter bl.a. ultralydbilder av barnet i 3D, samt hjemme-Dopplere, slik at mor og far kan høre på hjertelyden til barnet sitt hver dag om de vil, tyder på at folk er umettelige på informasjon og forsikringer om at alt er bra og normalt. De tør ikke å stole på naturen, lytte til kroppens egne signaler, og bare være i graviditeten.

Den økende etterspørselen etter keisersnitt, i troen på at dette er en lettvint løsning i stedet for vanlig fødsel, er vel også et symptom på samme problem; et ønske om kontroll over situasjonen og økt angst for den naturlige prosessen, som de aller fleste egentlig er skapt til å klare. Denne utviklingen kan virke mot sin hensikt, som jo er å opplyse, gi økt informasjon og trygge den gravide. Det kan gi en økt sykeliggjøring å bli tutet ørene full med informasjon, som man innimellom ikke klarer å forstå og bearbeide. Paradoksalt nok, så kan enkelte kjenne på problemer og bekymringer som de ikke hadde trengt å ha. Igjen kan det føre til at noen får en dårlig mestringsfølelse, med svangerskaps- og barseldepresjon som en av de alvorligste konsekvensene. De opplever at de kommer til kort, og ikke har greid å lykkes i forhold til kravene og forventningene de har satt til seg selv.

Jeg er absolutt tilhenger av pasienters medbestemmelsesrett, rett til å ta informerte valg, og økt fokus på at vi leger og annet helsepersonell skal veilede og informere. Det er imidlertid et tankekors når utviklingen har gått så langt andre veien, at vi må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse, nettopp på grunn av en ukritisk flom av informasjon!

www.dr.klm@lykkeligsomliten.no

www.lykkeligsomliten.no/blogg

 
        
            (Foto: SCANPIX)

  Foto: SCANPIX

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå