Leder onsdag 4. august 2010

Kineserne kommer

Saken oppdateres.

Den kinesiske sentralbanken kom før helgen med nyheten om at Kinas økonomi har passert Japans i størrelse. Dermed er Kina nå verdens nest største økonomi.



Ifølge en analyse vil det ta 15 år før Kina har tatt igjen og passert USA, som fortsatt er suverent størst målt i verdiskaping. Men allerede nå er Kina synlig internasjonalt på en måte som skaper både muligheter og utfordringer for svært mange land, både utviklingsland og den vestlige verden. I mange år har Kina hatt rollen som «verdens fabrikk». Det nye er at verdens mest folkerike nasjon opptrer pengesterkt og selvbevisst i stadig flere land.



Mandag denne uken fullførte det kinesiske selskapet Geely transaksjonen der de kjøper Volvos personbildivisjon fra amerikanske Ford. Eierskiftet i Volvo er et symbol på en global, økonomisk maktforskyvning, fra USA mot Kina. Vestlige interesser har fått mindre innflytelse i Afrika og i Sør-Amerika, etter hvert som Kina har brukt enorme beløp på å kjøpe råvarer som olje, gass, stål og mineraler. Når Kina har overtatt USAs rolle som Brasils viktigste handelspartner, er det en milepæl både politisk og økonomisk.



Kina bruker sine store overskudd på handelsbalansen til å kjøpe seg makt. I økonomisk forstand er ikke det annerledes enn den vestlige imperialismen. Det spesielle er at den kinesiske ekspansjonen skjer nettopp på Vestens bekostning og i en tid der verdenssamfunnet er blitt enig om en rekke handelsmessige spilleregler. Kina stiller seg på utsiden av de internasjonale avtalene og innfører sine egne regler.



Økt internasjonal handel er stabiliserende i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Derfor er den kinesiske ekspansjonen først og fremst positiv. Vi skal likevel ikke lukke øynene for at den kinesiske imperialismen også har sine negative sider. Maktbruk på siden av internasjonal regulering, miljø- og ressursbruk, fattigdom, menneskerettigheter og mangel på demokrati i Kina er noen av dem.



I takt med Kinas økende internasjonale muskler, skjer det også endringer i det enorme landet. Lønningene har økt kraftig, og streiker tyder på at de vil øke enda mer. Det vil igjen føre til at kinesiske forbrukere vil etterspørre flere varer, til glede for produsenter i USA, Norge og andre land. Denne sommeren er det for alvor blitt synlig i Norge at kinesiske turister er mange, de blir enda flere og de har penger.



Enkelte norske bedrifter har fått øynene opp for Kina. Billig vareimport og produksjon i verdensfabrikken har smurt vår økonomi i mange år. Det generelle bildet er likevel at Norge som nasjon står nesten uforberedt. Språk, kultur og generell samfunnskunnskap om kinesiske forhold er en svart flekk i norsk utdanning og arbeidsliv.



Kineserne kommer, men vi er ikke klare til å ta imot dem.

 
På forsiden nå