Kronikk, påskeaften lørdag 23. april 2011

Dugnad mot barnerøyking

Foreldre, enten de er røykere eller ikke, vil nødig at barna deres skal begynne å røyke, men hva kan de gjøre?

Saken oppdateres.

Det hjelper å investere i kunnskap. Størst sjanse for å lykkes har man hvis man begynner før barnet er 11 –12 år.

They got lips! We want them! Tobakksindustrien vet at hvis de får barn til å «prøve røyk» før de er 18 år blir nesten 90 prosent av dem trofaste kunder. Industrien nekter for at barna er en målgruppe, men hemmelige dokumenter, som amerikansk tobakksindustri ble tvunget til å frigi i et rettsforlik, har avslørt hva industrien har sagt innad:

... «For å legge til rette for at førstegangsrøykeren vil tolerere ubehaget, må vi vekke et psykologisk motiv:... jeg er tøff, en eventyrer... ikke lenger mors lille barn... Når symboleffekten minsker, vil den kjemiske effekten overta».(Philip Morris). På spørsmål fra en selger om hvor langt ned i alder han kunne gå for å nå barna, lød svaret fra en av de øverste sjefene: «They got lips? We want them!»... (R.J.Reynolds)

Hvorfor lar barna seg lokke? Mange har tenåringer som forbilder . Alt som minner om voksenliv er fristende. Noen tiltrekkes av det forbudte eller blir presset av venner til å teste det ut. Barna kjenner ikke symptomene på avhengighet og forstår ikke når de er blitt hektet. De tror de kan slutte når de vil. Sykdom skremmer dem ikke. Barn tror ikke de kan få tobakkssykdommer før de er gamle og tenker ofte «da skal jeg jo dø likevel». De færreste vet at hvis jenter begynner å røyke før de er 15 år øker risikoen kraftig for å få brystkreft før de er 40.

Barn blir fortere avhengig enn voksne! En amerikansk ekspert på nikotinavhengighet hos barn observerte 1246 sjetteklassinger i fire år. Hver tiende ble avhengig innen to dager etter det første draget. En fjerdedel innen en måned og halvparten etter få sigaretter i måneden. Nikotinet forandrer strukturen i hjernen som kan vare i flere år. Derfor er det ofte nok med en sigarett for å sprekke! Nye DNA-studier viser at et gen, som finnes hos 40 prosent av befolkningen i USA og i Europa, øker risiko for nikotinavhengighet opptil fem ganger hos unge som begynner å røyke før de er 17 år. Genet styrer nikotinreseptorene i hjernen.

Hvem påvirker sterkest? Sjansen for at barna blir røykere øker betydelig hvis eldre søsken, foreldre eller bestevenner røyker. Ni av ti barn begynner å røyke hvis alle disse tre gruppene i nærmiljøet røyker. Å se filmidoler røyke påvirker barna langt mer enn man har vært klar over. Amerikanske forskere kartla 2600 barn mellom 10 og 14 år som aldri hadde røykt og intervjuet dem igjen ett og to år senere. Da hadde 10 prosent begynt å røyke og den sterkeste påvirkeren var filmrøyk. De som hadde sett mest røyking på film hadde nesten tre ganger større sannsynlighet for å prøve røyking enn dem som hadde sett minst.

Flere rapporter bekrefter dette. En forsker har sagt: - Sigaretten har stjernerollen i mange filmer og gjør sterkere inntrykk enn reklamer. Dette bekreftes av hjerneforskere. I 2007 ble hjernesenteret for røykesug funnet ved hjelp av et magnetkamera. Forskerne fant en kobling til røykesug når man fikk se andre røyke.

Filmrøyk er skjult reklame rettet mot barn! Dette sier verdens best betalte filmforfatter, Joe Ezterhas. – Vi gjemmer oss bak unnskyldninger som «kunstnerisk frihet», hevder mannen som fikk millioner av dollar på konto fordi han skrev inn røyking i sine 14 filmmanus, bl.a. i «Basic Instinct». Han var selv storrøyker. Da han fikk strupekreft startet han firmaet «Castle Rock Entertainment». Det arbeider for at alle filmer som glamoriserer røyking og som er tillatt for barn, skal merkes med R= restricted. Da får foreldre vite at her blir barna manipulert.

Hvor mange milliarder er barna verdt? Kongressen i USA truet i 1989 filmindustrien med en lov som ville forby betaling for plassering av merker og røyking i filmer. 13 selskaper lovet å slutte med betalingen. De brøt sitt løfte. Sponset filmrøyk økte markant etter 1990. Filmrøyking i USA rekrutterer 390 000 nye barnerøykere hvert år. Disse har en verdi for tobakksselskapene på ca 4 milliarder i fremtidige inntekter. Først etter at barneleger og politikere startet kampanjer mot betalt filmrøyking minket den. Nå inneholder ca halvparten av alle filmer fra USA røykescener. Det er ikke bare amerikansk ungdom som påvirkes. Halvparten av inntektene fra filmene kommer fra andre land.

Hva kan voksne gjøre? For foreldre er det avgjørende å gi barna grundig kunnskap og et tydelig nei til røyking. Hvis de samtidig gir belønning av ulik art for hvert år barnet holder seg tobakksfri til fylte 20-21 år øker sjansen for å lykkes kraftig. Å tillate snusing er ingen løsning. Snus skaper fire ganger så stor avhengighet som røyk og mange snusere går senere over til blandingsbruk (både røyk og snus). Det er oppmuntrende at svensk undersøkelse viste at 94 prosent av 13500 tenåringer ville at foreldrene skulle overtale dem til å la være å røyke. Foreldre kan, som i USA, gå sammen i pressgrupper og forlange at røykefilmer som barn kan se, merkes R for røyk. Barn påvirkes sterkt i skolen. Å lage en foreldregruppe som ber skolen om å bli «tobakksfri» kan være en mulighet. Det vil si at skolen ikke tillater røyking eller snusing i skoletiden, verken inne eller ute i skolegården.

En spørreundersøkelse i 2010 (Respons Analyses) viste at ca 70 prosent av de spurte var for dette.

 
På forsiden nå