Signert, tirsdag 30. august 2011

Skal pengene styre byutviklingen?

Onsdag 24.8 fikk Christian Ringnes det som han ville. Oslo bystyre tok i mot hans omstridte skulpturpark på Ekeberg. En av byens perler omskapes til hans minnesmerke. I Trondheim har Odd Reitan og Ivar Koteng tilbudt seg å gi 50 millioner til opprusting av torget. Også de vil bestemme.

Saken oppdateres.

Er det bare jeg som mener det er helt uakseptabelt at pengemakta skal avgjøre hvordan byens storstue skal se ut? De sier at vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen er uaktuelt. Jeg likte heller ikke vinnerutkastet, Jeg vil ha minst mulig endring av torget. Litt grønt, noen benker og en uteservering til er nok. Men så vidt jeg husker var begeistringen stor blant byens toppolitikere for vinnerutkastet. Er byutvikling til salgs?

Vi har en midtbyplan. En god plan fra 1981. Dens vekt på arkitektoniske og estetiske kvaliteter kom som reaksjon på to tiår med riving og modernisering uten tanke for byens sjel. Den beskriver tillatte høyder og volum i alle kvartal i hele Midtbyen. Men dessverre mener både utbyggere, administrasjon og politikere at den er utdatert De bryr seg ikke om den. Men i stedet for å revidere Midtbyplanen lager de uforpliktende visjoner som er helt umulig å styre etter. Drivkrafta er Næringsforeninga i Trondheim. Hvem får makt når visjon erstatter plan? Utbyggerne.

Torsdag 25.8 avga Trondheim Bystyre sin innstilling til hvor et nytt knutepunkt for transport skal ligge. Både Trolla, Søberg og Torgård skal utredes videre. Men de foretrukne alternativ er Midtsanden i Malvik, Muruvik og/eller Hell i Stjørdal.. Samme har fylkestinget i Nord og Sør-Trøndelag vedtatt. Hvorfor velger to fylkesting og Trondheim bystyre å se bort fra en samlet motstand i Malvik og Stjørdal? Å se bort fra en samlet motstand fra alle som skal bruke terminalen?

Fordi dette bare tilsynelatende handler om hvor det er fornuftig å legge en ny godsterminal. Egentlig handler det om byutviklingen i Trondheim, om Brattøra og Nyhavnas framtid. De mest verdifulle areal Trondheim har skal omgjøres fra industri og havn til kontor og bolig. 600 mål på Nyhavna og minst 200 mål på Brattøra. Til sammenligning er Nedre Elvehavn på 120 Mål. Til kontorbruk er tomteverdien 2,5 milliarder, til bolig 6 milliarder. Hele utbyggingsprosjektet vil være mellom 25 milliarder og 50 milliarder. I så fall det største i Trøndelags historie og blant de største dette landet har sett. På årsvis har det vært arbeidet både åpent og i kulissene for å få ryddet hindringene av veien.

Den største hindringen er havneloven. Det aller meste av tomtearealet eies av havna. Havna kan ikke avgi havneareal uten å finne et alternativ. Alt de tjener på tomtesalg må gå til å bygge ut havneareal. Havneloven er streng.

Verken Torgård eller Søberg har alternative havneområder. Det er derfor to fylkesting og et bystyre velger å trampe på innbyggerne i Malvik og Stjørdal. Det er også derfor det rett og slett ikke er utredet å utvide dagens godsterminal på Brattøra. De som jobber der og har greie på det, mener det er uproblematisk å utvide terminalen til morgendagens krav. Den er perfekt miljømessig, har plass til samlasterne, har kortest avstand til dit varene skal, har kulvertforbindelse til havn og samlastere og er billigst. Men da blir det ikke luksusboliger på Nyhavna, da får ikke meglere og advokater sjøutsikten de så sårt trenger for å prestere.

De vil redusere havnebyen Trondheim til å ta i mot Hurtigruta og Cruiseskip, Vi har sett hvordan det er blitt på den del av Brattøra som er ombygd. Byen som søkte havet murer havet ute. Det blir verken sosial boligbygging, lave bygg eller parker når tomteprisene nærmer seg 10000 pr kvadratmeter. Trondheim kommer til å bli verre enn Oslo. Der kommer noen store offentlige bygg som får litt rom rundt seg. Ingen slike er planlagt i trondheim. En industrihall kan lett rives eller flyttes. Boligbygging er irreversibelt. Verken havn, containere, industri eller tung lagervirksomhet kan leve sammen med boliger.

Det er et paradoks at mens alle er enige om at gods må over fra vei til sjø, så bygges havneområder over hele verden ned på samme vis. Til luksusboliger, luksuskontorer og restauranter. Har du sett et slikt område, så har du sett alle. Men det er ekstra ille i Trondheim. De alternative havneområdene i den dype Trondheimsfjorden er alle attraktive friluftsareal som bare øker i verdi når befolkningen stiger. Når framtidige generasjoner mangler havneareal så lar de seg ikke finne. Det er nå det avgjøres.

arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no

På forsiden nå