Kommentar, fredag 16. september 2011

Kald kvinne skal gjøre Danmark varmere

Danskene har valgt rødt for et varmere samfunn, men ber under tvil en ganske kald og arrogant kvinne lede landet. Støttepartiene kan kanskje myke opp.

Saken oppdateres.



Med knapp margin vant den røde blokken det danske folketingsvalget i går kveld. Sosialdemokratenes leder Helle Thorning-Schmidt blir dermed landets første kvinnelige statsminister. Overhodet ikke fordi hun har gjort et godt valg for sitt parti, men fordi hun har skaffet seg støttespillere som bærer hele lasset og sørger for suksessen.

To i særklasse flinke kvinner, Johanne Schmidt-Nielsen fra Enhetslisten og Radikale Venstres leder Margrethe Vestager, har skaffet alle de velgerne som måtte til for rødt flertall. Sosialistisk Folkeparti, som i en årrekke har støttet opp om det sosialdemokratiske regjeringsprosjektet, er valget største taper på rød side. SF går tilbake, Sosialdemokratene berger oppslutningen fra krisevalget i 2007, mens de borgerlige som kaller seg radikale og de som i sosialistisk forstand er radikale, gjør et brakvalg.

Danmark får en ny regjering, men neppe en ny kurs i innvandringsspørsmålet. Regjeringsskiftet betyr at Dansk Folkeparti, det mest innvandrerfiendtlige partiet i Norden, er satt ut av spill. Men «Gucci»-Helle har aldri lovet noen mykere linje enn det borgerlige styre har stått for det siste tiåret. Tvert imot har hun sagt at utlendingspolitikken ligger fast. Men hvor fast den ligger, når det nå skal bestemmes hvem som skal være med i regjeringen og hvem som skal være støtteparti, gjenstår å se. Men verken personlig eller politisk har Throning-Schmidt noen gang gitt noen grunn til å tro at hun tilhører de myke. Selv om hun har sagt at det må åpnes for de flinke innvandrerne, har hun ikke gitt ved dørene.

Støttepartiene, og det nye regimet det innebærer, kan endre kursen. Alle de tre støttepartiene vil ha justeringer. Sosialistene i SF har gått med på det meste hittil, men ønsker egentlig en annen linje. Enhetslisten, som tilsvarer det norske Rødt, er tindrende klar på en oppmykning, i likhet med det borgerlige partiet Radikale Venstre. Som suverene valgvinnere har de to partiene en makt som kan brukes når forhandlingene innledes. Foreløpig er det uklart hvem som blir med i regjeringen, men uansett må den ha en kurs som partiene bak kan stå for.

Knapt noen ble overrasket over at de borgerlige tapte makten etter ti lange år. Slitasjen var stor. Det konservative regjeringspartiet må bære hovedansvaret for nederlaget. De er valgets største taper, og har halvert oppslutningen siden 2007. Bare Liberal Allianse, protestpartiet mot den strenge innvandringspolitikken, gikk frem på borgerlig side.

Det danske valget ble historisk. Først og fremst fordi landet for første gang får en kvinnelig statsminister. Men landet er i en dyp økonomisk krise, med høy arbeidsledighet, kjempestor gjeld, store budsjettunderskudd og nesten ikke økonomisk vekst. Den nye statsministeren har ingen kriseplan. Hun vil øke de offentlige utgiftene, og hente inntektene fra økte skatter og avgifter.

Danmark går i rødt.

harry.strand@adresseavisen.no

 
        
            (Foto: SCANPIX DENMARK)

  Foto: SCANPIX DENMARK

På forsiden nå