Kronikk, torsdag 12. april 2012

Derfor sier Høyre nei

Høyre sier nei til å legalisere narkotika. Jeg vil i det følgende begrunne hvorfor.

Saken oppdateres.

Trondheim Venstre etterlyser debatt om norsk narkotikapolitikk, og mener de som har et annet syn enn Venstre baserer seg på moralisme istedenfor forskning og fakta.

Trondheim Venstres leder hevder at Norge er i ferd med å tape kampen mot narkotika, og at dagens politikk er feilslått.

Det er i beste fall et unyansert bilde.

Faktisk er trenden at ungdoms holdninger til, og bruk av, narkotika har bedret seg de siste årene.

I 2009 publiserte Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) en undersøkelse som viste at bruken av Cannabis blant norske ungdommer i aldersgruppen 15–20 år har stupt de siste 10 årene, og at det store flertall av ungdom ikke ønsker å legalisere bruk og besittelse av narkotika.

ESPAD-undersøkelsen (the European Survey Project on Alcohol and Other Drugs) viste at Norge er blant de landene i Europa med minst bruk og eksperimentering med cannabis.

En sammenlignende undersøkelse av skoleungdommers bruk av cannabis (15-16 åringer) i perioden 1999-2007 rapportert til det nederlandske rusforskningssenteret TRIMBOS, viste en nedgang i bruken blant norske ungdommer fra 12 prosent i 1999 til 6 prosent i 2007. I Portugal økte bruken fra 8 prosent til 13 prosent, mens forholdene var uendret i Nederland, hvor antallet lå på 28 prosent .

Disse undersøkelsene viser at situasjonen er langt mer positiv enn det Trondheim Venstres leder hevder, og at vår restriktive linje har virket positivt.

Etter mitt syn må vi derfor se på hva politi, barnevern og andre har gjort bra i Norge, og hva vi kan gjøre bedre.



Trondheim Venstre mener at Norge nå må legalisere alle typer narkotiske stoffer etter inspirasjon av den såkalte Portugal-modellen.

I Portugal skiller man ikke mellom ulike typer narkotiske stoffer når det gjelder utmåling av straff. Dersom man blir tatt med inntil 10 brukerdoser narkotika, blir du ikke straffet, men fremstilt for en nemnd som kan idømme bøter, behandling eller en betinget reaksjon.

Med andre ord: Samme reaksjonsmuligheter som i Norge, bortsett fra at man ikke har den rettssikkerhetsgarantien det er å bli stilt overfor en uavhengig domstol.

Statistikken fra Portugal viser at legaliseringsreformen fra 2001 ikke har påvirket misbruksfenomenet i positiv retning. I følge kriminalpolitiet i Lisboa fremstår Portugal i dag både som et import- og transittland, hvor spanske grupperinger står for mye av den organiserte narkotikakriminaliteten.

Erfaringene fra Storbritannia er også interessante. Her var cannabis avkriminalisert i flere år.

Resultatet var at kriminaliteten og salget av alle typer narkotika økte i de områdene man solgte cannabis.

Mens man tidligere hadde 1400-1600 ungdommer til behandling for cannabisrelaterte psykoser, økte dette til 24000 i året. I 2007 brukte avisen the Independent en hel søndagsutgave på å be om unnskyldning for at de hadde vært en pådriver for en liberal narkotikapolitikk.

Flere politikere har fremholdt Sveits som et foregangsland på grunn av deres erfaringer med bruk av heroin i behandlingsøyemed for tunge heroinister.

De som ønsker å innføre en slik ordning i Norge, må imidlertid svare på hvor Norge skal kjøpe heroinen fra. Det illegale markedet? Starte heroinproduksjon selv?

Når narkotikapolitikk diskuteres kan det synes som tilhengerne av legalisering ikke er klar over hvordan norsk politi arbeider.

For politiet er det minst like viktig å avdekke en førstegangsbruker under 18 år, som å gjøre et stort narkotikabeslag. Norsk politi samarbeider nært med barnevern, konfliktråd og andre etater.

Selv om bruk og besittelse er straffbart, ender svært mange narkotikasaker med unge lovbrytere aldri i retten fordi man søker å finne frem til alternative reaksjonsformer.

Politiet advarer derfor mot en avkriminalisering, fordi det vil gjøre at de mister muligheten til å fange opp barn og unge i faresonen og gi adekvat hjelp.

Legaliseringstilhengerne må også være klar over at den kontakten politiet har med rusmisbrukerne ofte er inngangsporten til å rulle opp alvorlige straffesaker hvor de store bakmennene blir tatt.

Jeg tror imidlertid mye fortsatt er ugjort når det gjelder forebygging, behandling, og ikke minst ettervern.

Den ensomheten mange føler på når de kommer ut av fengsel, uten nettverk, bolig, arbeid eller fritidsaktiviteter, gjør at mange faller tilbake til det de kjenner best: Livet med rus.

Høyre ønsker derfor en økt satsing på det forebyggende arbeidet (herunder barnevernet), større mangfold i behandlingstilbudet og en styrking av ettervernet.

De fleste mennesker ønsker å opptre lovlydig. Derfor er det for mange en sperre bare det at vi vet at noe er forbudt.

For ungdom som kanskje står i et krysspress, kan det være god hjelp i å vite at det er straffbart å bruke narkotika.

Dessverre vet vi at det er nettopp de som allerede er i en vanskelig livssituasjon, som er mest utsatt for å begynne med narkotika.

Er det riktig overfor denne gruppen å gi offentlig legitimitet til farlige rusmidler? Og dette samtidig som vi selv i vår vellykkethet er opptatt av ikke å få i oss for mange E-stoffer i den maten vi spiser?

Etter min mening vil det være å svikte vårt samfunnsansvar overfor de svakeste.

Avkriminalisering vil være et signal om at vi har sluttet å bry oss og at vi har gitt opp kampen mot narkotika.

Det er et eksperiment Høyre ikke vil være med på.

 
På forsiden nå