Fripenn lørdag 14.12.2012

Vi løfter våre øyne mot Marienlyst

Den nye kringkastingssjefen er en klar feilutnevnelse, har jeg hørt. Styret har valgt en ambisiøs mann, til tross for at NRK bør bli mindre, mye mindre.

Saken oppdateres.

Thor Gjermund Eriksen ble ansatt tirsdag ettermiddag. Noen timer tidligere presenterte tankesmien Civita en bok med «skisse til en liberal kulturpolitikk». Ett av de skisserte forslagene er å kastrere NRK.

De tre forfatterne visste å smi mens hjernen var varm, og kunne allerede onsdag utdype sin plan på kronikkplass i Dagbladet: «NRK må bli mye mindre», skrev Kristian Meisingset, Anna Katharina Fonn Matre og Aase Marthe J. Horrigmo. «NRKs vekst svekker innovasjon og konkurranse i mediebransjen», fortsatte de, derfor bør NRK «holde seg unna markeder hvor private aktører allerede leverer gode tjenester». Den siste setningen er liberalsk for «hvor det er penger å tjene».

Selv om de tre åpenbart svever i den villfarelse at kringkasting ble oppfunnet på 60-tallet og at NRK ikke sender radio, slutter de seg til et stigende jammerkor, bestående av den politiske høyresiden og kommersielle medieaktører som Schibsted, P4 og TV 2.

Alle vil de hindre NRK i å ekspandere på nett. Det var galt av kulturminister Tajik å godkjenne NRKs nye trafikkportal, det var feil av Meteorologisk institutt å gå i kompaniskap med NRK om Yr.no når andre kunne gjort butikk på salg av værdata innsamlet for offentlige midler. Det er i det hele tatt en provokasjon at NRK utfordrer Markedet, ettersom Markedet ikke er så begeistret for konkurranse.

Slik formulerer de tre forkynnere av en ny, liberal, kulturpolitikk sin innvending: «At NRK må utvide på disse områdene, hvor andre allerede leverer gode tjenester, lar seg vanskelig begrunne ut fra en tankegang om at det offentlige skal supplere der markedet kommer til kort». Stort mer ambisiøst tenker ikke de høyreliberale om offentlige tjenester: De skal være fugemasse når markedet slår sprekker.

La meg derfor sette direkte over til Mats Svegerfors. Han har vært sjefredaktør i den konservative Schibsted-avisen Svenska Dagbladet og sjef i Sveriges Radio og kan således rapportere fra begge sider av fronten. I en artikkel i Expressen skriver han nettopp om sprekkene som oppstår i kunnskapssamfunnet når journalistene desimeres.

For 20 år siden jobbet 7 000 journalister i de svenske dagsavisene, i dag er det 2000 færre. I samme periode har Sverige fått 3 000 flere politifolk, 9 000 flere leger og 31 000 flere lærere. Det offentlige har styrket samfunnstryggheten, helsen og undervisningen, mens markedet har bygget ned informasjonen.

Svegerfors bruker den svenske forsvarsindustrien som eksempel. Den omsetter for 40 milliarder i året, og overvåkes av en halv spesialisert forsvarsreporter, Svenska Dagbladets Mikael Holmström.

«Bare i Forsvarsdepartementet og forsvarets egen organisasjon er det et trettitalls personer som har som oppgave å informere denne halve Mikael Holmström», skriver Svegerfors, før han med en cruiseraketts presisjon sikter seg inn på målet: «Når Schibsteds Sverigesjef Raoul Grünthal, Svenska Dagbladet og Aftonbladets eier uttaler seg, er det public service som er problemet, ikke at Schibsted holder på å spare bort kvaliteten i sine egne aviser».

Hvis Civita hadde angrepet problemet fra borgernes perspektiv, ville løsningen fort blitt en annen. Ifølge Grunnloven påligger det «Statens Myndigheder» å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hva bør staten gjøre når markedet ikke lenger leverer journalistikk i det omfang og av den kvalitet som er nødvendig for å sikre at vi har tilstrekkelig opplyste borgere?

NRK er det viktigste verktøyet fellesskapet rår over når det oppstår sprekker i kunnskapsinnsamling, analyse, formidling og debatt. Heller enn å kutte institusjonen ned til en størrelse som passer et marked som ikke lenger ser seg råd til å produsere kvalitetsjournalistikk, bør vi utforske hvordan NRK kan kompensere for markedets tilbaketrekking.

Amerikanerne er sterkt bekymret for at store byer kan stå nesten uten journalistisk overvåkning. Situasjonen er foreløpig ikke så ille her, men når monopolbedrifter som Adresseavisen og Fædrelandsvennen skjærer kraftig i antallet journalister, sier det seg selv at trøndere og sørlendinger blir dårligere informert om sin lokale virkelighet.

Hvis NRK fikk ressurser til å bygge ut regionale nettaviser med høye journalistiske ambisjoner, ville informasjonsnivået igjen øke og de eksisterende mediehusene få egeninteresse av å styrke sin journalistikk igjen. NRK kan på nettet gjenopprette det lokale mediemangfold som pressestøtten opprinnelig skulle sikre.

En ny og omfattende rapport fra den tyske Friedrich Ebert Stiftung: Innovationsreport Journalismus, konkluderer med at påstandene fra bransjen ikke stemmer. Sterke nett-tjenester drevet av offentlig finansierte kringkastere forrykker ikke konkurransen, men revitaliserer journalistikken, blant annet fordi kvaliteten er så høy at de kommersielle aktørene må skjerpe seg. «I motsetning til frykten for unfair konkurranse, stimulerer de tyske, offentlige kringkasternes onlineaktivitet til mer innovasjon i journalistikken enn den hindrer», heter det i rapporten.

Sannsynligvis bør NRK organiseres annerledes for å kunne påta seg slike, nye oppgaver. Kanskje bør nettaktiviteten skilles ut i et eget selskap som kan ha andre inntektskilder enn lisensen. Uansett bør Thor Gjermund Eriksen begynne sitt virke med å se hvor vår viktigste mediebedrift kan gjøre samfunnet bedre, og lukke ørene for de nyliberales krav om at han skal bidra til å gjøre oss alle dummere.

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Følg på twitter.com/svelle

Les også leder: En publisist i NRK-stolen


Den nyansatte kringkastingssjefen Thor Gjermund Erliksen. 

Den nyansatte kringkastingssjefen Thor Gjermund Erliksen. 

På forsiden nå