Torsdag ettermiddag besøkte jeg to store utstillingsåpninger omtrent samtidig. Kunsthall Trondheim viste politisk engasjert kunst fra Slovenia og Nederland. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum bød på kunsthåndverk fra Norge og Polen.

Jeg hørte hva som ble sagt, jeg studerte hvem som var der, jeg så på det som var utstilt, og jeg tenkte på det dårlige besøket ved Trondheim kunstmuseum, som er blitt analysert gjennom mange artikler i Adresseavisen de siste dagene.

Jeg snakket med folk som var entusiastiske over det de så. De mente at vi i avisa ikke må mase så mye om publikumstall og heller skrive om kunsten. De er lei av at Kulturdepartementet og andre myndigheter som bevilger penger, er så opptatt av at kunstinstitusjonene skal levere, i form av høye besøkstall og god økonomi. Selvfølgelig skal økonomien være i orden, men kunsten har større og viktigere oppgaver. Bare se på budskapet på veggen der, sa de.

- Jo, men når vi skriver om lave besøkstall, er det jo nettopp fordi vi mener kunsten er så viktig at flere bør få oppleve den, svarte jeg.

LES OGSÅ: Varaordfører Hilde Opoku mener Trondheim prioriterer idrett framfor kunst.

Utstillingen i Kunstindustrimuseet byr på gjenstander som kan interessere alle og enhver; ullundertøy fra Kari Traa, bukser fra Livid Jeans, bunadsslips og røde fjellsko fra Alfa.

Kunsthallen viser kunst som går rett inn i samfunnsdebatten og som betyr noe for alles hverdag. Slovenske Marjetica Potrc er opptatt av natur og klima, hun har besøkt urfolk flere steder i verden. Samene og reindrifta er et viktig element i utstillingen hennes i Trondheim.

LES KOMMENTAREN: En god kulturby trenger heftig kunstdebatt

- Kunsten angår oss ikke. Utstillingene er kjedelige, er det blitt sagt i debatten om Kunstmuseet. Det som ble presentert på de to utstillingsåpningene torsdag, angår oss, men det er det ikke mange som er klar over.

Antakelig er det mange som ikke en gang vet forskjellen på Kunstmuseet, Kunstforeningen, Kunstindustrimuseet og Kunsthall Trondheim. For en stor del av publikum er galleriene og muséene en fjern verden. Mange har fått med seg at Tate Modern i London er en attraksjon det er verdt å få med seg – men Trondheim Kunstmuseum, er det noe interessant der? Det er det, og det er først og fremst ikke folkets skyld at de ikke vet det. Det er ikke publikums skyld at de ikke møter opp.

Derfor må kunstinstitusjonene gruble videre på hvordan de skal bli flinkere til å nå ut til folk. De kan begynne med å tenke på hvordan de henvender seg til omgivelsene. Tittelen på utstillingen i Kunstindustrimuseet, som har bred, folkelig appell, er «Det lokales logikk».

Hæ? Utstillingen viser klær og gjenstander for deg og meg, men det får ingen vite før de er innenfor dørene, selv om undertittelen er «Samtidens kunsthåndverk og design fra Polen og Norge».

LES OGSÅ: Det er håpløst når direktøren ikke bor  i Trondheim

Dobbelutstillingen i kunsthallen, som også bør ha bred appell, har titlene «On Coexistence» og «A Series of Gestures». De kunne like gjerne skrevet «dette er så innfløkt og akademisk at du antakelig ikke vil ha utbytte av det». «Kom og se hva vi kan lære av indianernes og samenes forhold til naturen», hadde vært en bedre oppfordring.

Adresseavisens artikler om dårlig museumsbesøk har bare handlet om tallene for Trondheim kunstmuseum, men hele kunstsektoren ser ut til å bygge barrierer mot publikum.

Da Kunstmuseet sommeren 2015 fulgte oppfordringen om å vise flere bilder fra den faste samlingen, kalte de utstillingen «Martin Tebus – Collection». De kunne like gjerne kalt den «vet du ikke hvem Martin Tebus er, kan du holde deg hjemme».

For selv om Tebus er et stort navn i svenske kunstkretser, vet få midtnorske publikummere hvem han er. Da hjelper det ikke at utstillingen var en fascinerende nytolkning av bilder fra samlingen. At du fikk se sterke bilder av Christian Krohgs Edvard Munch, fikk du ikke vite før du var innenfor dørene.

I en ideell verden ville titusenvis av trøndere styrtet avgårde for å oppleve slike begivenheter, i håp om å bli utfordret, overrasket, underholdt og opplyst. Men verden er ikke ideell. Det må kunstsektoren forholde seg til, hvis de vil ha flere på besøk.

Det er mange ulike årsaker til at publikumstallet på Trondheim kunstmuseum er altfor lavt. Ett av problemene er det mulig å gjøre noe med ganske raskt: Kunstsektoren kan kvitte seg med jåleriet og begynne å snakke til publikum på en begripelig måte.

foto