Ytringsfrihet eller et godt rykte, dét er spørsmålet

For den polske regjeringen er nasjonens gode navn og rykte viktigere enn ytringsfriheten.

Den polske regjeringen har bestemt at det skal være forbudt å si at polakker har deltatt i jødeutryddelsene. Bildene (f.v.) viser inngangen til Auschwitz, en høyreekstrem demonstrasjon i Warzawa og Polens statsminister Jaroslaw Kaczynski. 

Saken oppdateres.

I 2015 fikk Avisa Sør-Trøndelag en støkk i livet. Etter at en frilansjournalist omtalte Auschwitz som «en polsk dødsleir» i en anmeldelse av filmen The Reader, ble avisen utsatt for en klagestorm fra Polen. Saken ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av redaktøren for en polskspråklig nettavis med base i Norge. Begrunnelsen var at formuleringen var ærekrenkende. Avisa Sør-Trøndelag ble ikke felt, men daværende PFU-leder Kjersti Løken Stavrum uttalte til NRK at hun aldri hadde opplevd et lignende engasjement.

Det er forståelig at polakker reagerer når Polen knyttes sammen med nazistenes dødsleirer. Konsentrasjonsleirene i Polen ble drevet av den nazistiske okkupasjonsmakten. Millioner av polakker, både jøder og katolikker, ble myrdet i Auschwitz og Birkenau. Polens erfaringer fra nazi-okkupasjonen er grufulle, men de er ikke en unnskyldning for å gå til frontalangrep på ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Donalds ville år

Det skjedde forrige fredag. Da gikk det polske senatet inn for å forby uttrykk som «polsk dødsleir». Å kalle konsentrasjonsleirene polske eller gi polakker ansvaret for å ha deltatt i jødeutryddelsen, kan nå straffes med fengsel i opptil tre år. Ifølge det polske justisdepartementet er hensikten å hindre at Polens gode navn og rykte blir tilsmusset. Loven ble formelt vedtatt 1. februar. Hvis presidenten undertegner den, vil den tre i kraft.

Polske historikere sier at loven kan gjøre det umulig å avdekke sannheten om massakren i landsbyen Jedwabne, der beboerne i 1941 drepte 300 jøder. Nå kan det være forbudt å konkludere med at beboerne gjennomførte drapene uten å bli presset av nazistene - selv hvis det er sant. Hvis sannheten setter Polen i et dårlig lys, er det tydeligvis greit å forby at den blir kjent.

Med angrepet på ytringsfriheten tar Polen nok et skritt i autoritær retning. Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), som fikk rent flertall i 2015, har sørget for at rettsapparatet fylles med lojale dommere. Flere polske radio- og TV-kanaler er nå under statens kontroll. Ifølge demokratiindeksen til The Economist Intelligence Unit, har ytringsfriheten like dårlige kår i Polen som i Irak, Honduras og Niger.

LES LEDEREN: Det handler ikke om en bananrepublikk, men om Polen

Den symbolske tyngden i at forbudet ble annonsert på den internasjonale holocaustdagen, gikk ikke ubemerket hen. Israels utenriksdepartement kalte timingen «særlig overraskende og trist». Den israelske opposisjonslederen Yair Lapid fordømte loven i en twitter-melding, hvor han skrev at «hundretusener av jøder ble drept uten å se én eneste tysk soldat» og at «det fantes polske dødsleire, og ingen lov kan endre på det».

Flere polske medier svarte på kritikken med grove antisemittiske utsagn. Den israelske avisen Haaretz skriver at redaktøren for statskanalen TVP 2 sa at konsentrasjonsleirene like gjerne kunne kalles «jødiske» som polske, siden mange jødiske fanger ble tvunget til å arbeide i gasskamrene. En kommentator i en statseid radiokanal mente at polakker som støttet Israels syn, burde si fra seg statsborgerskapet.

LES OGSÅ: Superpolitiet kommer

At statskanaler sprer antisemittisme på denne måten, blir bare mer urovekkende med tanke på at bekmørk nasjonalisme vinner terreng i Polen. I fjor deltok 60 000 i en nasjonalistmarsj på Polens uavhengighetsdag. Ifølge nettstedet Politico bar flere av deltakerne bannere med påskrifter som «Rent blod» og «Europa skal være hvitt». Mange skal ha ropt slagord rettet mot jøder, muslimer og homofile. Da den polske innenriksministeren Mariusz Błaszczak ble spurt hva han mente om bannerne, anklaget han journalisten for å være «politisk aktivist».

Utviklingen er både skremmende og sørgelig. Skremmende, fordi den levner liten tvil om at Polen holder stø kurs i retning av å bli et autoritært samfunn. Sørgelig, fordi Polen etter flere tiår med diktatur så ut til å være på vei til å bli et demokrati, der grunnleggende friheter ble respektert. Nå er det håpet i ferd med å smuldre opp. For i en stat der nasjonens gode rykte er viktigere enn ytringsfriheten, er det fort game over for demokratiet.

NB: I papirversjonen av denne artikkelen snek det seg inn en feil.  I en bildetekst ble Jaroslaw Kaczynski  kalt statsminister. Polens statsminister heter Mateusz Morawiecki. Kaczynski er partileder for PiS.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå