Ikke kødd med søndagsturen min

Det er godt mulig en rusletur i marka ikke gjør så mye for den fysiske helsa. Men alt her i livet kan ikke måles i pulsfrekvens og svette.

Alt her i livet kan ikke måles i pulsfrekvens og svette. Selv om forskning viser at søndagsturen ikke har særlig treningsverdi, er den viktig likevel, skriver vår kommentator. 

Saken oppdateres.

Lederen for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) – Steinar Krokstad – slapp en brannfakkel om nordmenn og søndagsturer denne uka. Han mener rusleturer i skog og mark har liten effekt på den fysiske formen. Slike turer er ikke intensive nok. Treningseffekten er minimal fordi vi ikke får høy nok puls. En skikkelig husvask kan, ifølge Krokstad, være like bra for folkehelsa som en søndagstur. Men er husvasken like hyggelig?

Riktignok slår han fast at søndagenes rusleturer i naturen kan ha en positiv mental effekt på folk, men skal du bli verdensmester i orientering eller i langrennssporet så nytter det ikke å rusle til Grønlia for å spise vafler og drikke kaffe en vakker høstdag.

Jeg skjønner såpass, selv uten forskning.

Treningsentusiastene bør ta seg en bolle, legge vekk pulsklokka og rusle en tur i Bymarka og bare oppleve naturen rundt seg.

LES OGSÅ: Tusener på topptur i Bymarka

Det er en viktig ambisjon å få flere til å trene mer og hardere. Folket trenger tiltak og motiver som kan bidra til en bedre folkehelse. Mange vil ha godt av mer trening, det er ikke det. Men ikke kødd med søndagsturene våre. Selv om treningseffekten ikke er den samme som en intervalløkt på mølla, så er friluftsliv og naturopplevelser en viktig del av livet for mange av oss.

Det er mange som fortsatt kjenner på dårlig samvittighet dersom vi sover utpå en søndag når sola skinner og skiløypene i Bymarka er som trikkeskinner. Eller når høsten inviterer til markatur i krystallklar luft og med modne tyttebær på hver en tue i skogen.

Mange av oss har vokst opp med en tradisjon der søndag var turdag, sommer som vinter. Opp om morran, på med sekken, ut i skogen, spis matpakka og se på en fugl eller ei krokete furu. Som ung mann skortet det nok flere ganger på motivasjonen for en tyttebærtur søndag formiddag etter en kveld med moviebox og pils i kjellerstua med kompisgjengen. Men søndagsturene i oppveksten er med på å forme oss, skape forståelse for sammenhenger i naturen og kanskje også øke bevisstheten om at det er viktig å ta vare på det vi har der veien og byen slutter.

Fotturer er fortsatt en viktig del av våre liv, det viser levekårsundersøkelsene de siste årene. I fjor svare 78 prosent av dem som deltok i undersøkelsen at de hadde vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet i løpet av 2017. I 2014 var det 79 prosent som svarte det samme. 34 prosent sa i 2017 at de hadde vært på skitur, mens det i 2014 var 39 prosent som svarte det samme. Undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser at opplevelser i skog og mark fortsatt er en viktig del av manges liv.

Hunt har festet aktivitetsmålere på 12 000 personer. Tallene derfra tyder på at søndagen er en av ukas roligste dager hva fysisk aktivitet angår. Kanskje går færre i marka enn før. Det burde de gjort noe med. Ikke nødvendigvis for å bli så mye sprekere, men for alt det andre naturopplevelser gir oss.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er det fjell nok til alle?

Men undersøkelsen gjør en merkelig kobling mellom søndagstur og treningseffekt. De fleste som tar med seg familien i marka drives trolig av helt andre grunner enn at turen til Elgsethytta skal være et viktig bidrag til at far skal prøve å ta merket på Birken til vinteren. Å bidra til at femåringen tar sine første stavtak i skiløypa, blir glad i å være utendørs og kanskje får se en elg krysse stien, må da være viktigere enn at turen har begrenset effekt på kondisjonen til mor og far? Vi vet jo at uteskole med lek og læring i skogen er bra for smårollingene. Det er også en markatur med mor og far på fritiden. Da får det heller være at forskerne mener turen gir manglende treningseffekt.

Det er mange av oss som har behov for å trene mer. Den samme Hunt-undersøkelsen viser at vi blir stadig mer overvektige. Mellom 60 og 70 prosent i den norske befolkningen er overvektige ifølge undersøkelsen. Kunnskap om trening viser at dersom trening skal ha forbedrende effekt, må du opp i puls. Anbefalingene fra Helsedirektoratet sier at voksne mennesker bør være i moderat aktivitet minst 150 minutter i uka og barn 60 minutter hver dag. For mange sitter for mye i ro. Men all aktivitet hjelper. Det ligger mye mosjon i å klippe plenene, støvsuge huset og gå trapper fremfor å ta heisen. Skal du imidlertid bli i bedre form, koster det imidlertid litt svette.

Men det blir meningsløst å ha dårlig samvittighet for å velge en skogstur i helga fremfor en time på treningssenteret. Det er en tid for alt. Vi bør la trening være trening og tur være tur. Begge har stor verdi. Dessuten smaker bålkaffe og solbærsaft fra termosen under en rast ved en hyttevegg bedre enn å glupske i seg styrkedrikk fra en plastflaske mens du elghufser gjennom blautmyra – i alle fall på søndager.

Langs en sti gjennom skogen ligger det mye som ikke så lett måles i bedre kondisjon, bedre laktatverdier eller en økning i antall røde blodlegemer. Jeg har møtt mange smilende mennesker på en rusletur i Bymarka. Det er adskillig lenger mellom hver gang jeg møter en smilende jogger midt i et intervalldrag. God kondis er vel og bra, men latter, glede og en følelse av lykke etter en rusletur rundt Kopperdammen skal man aldri undervurdere som bidrag til folkehelsen.

LES FLERE KOMMENTARER FRA HARRY TILLER HER

 
På forsiden nå