Den store hjerneflukten

Trønderske teknologibedrifter taper konkurransen om talentene. Hva kan gjøres?

Teknologistudentene fra NTNU forsvinner til Oslo etter endt utdannelse. De store konsulentselskapene får klørne i dem før de trønderske bedriftene.  Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen; Microstock Norge

Saken oppdateres.

Det pågår en hjerneflukt fra Trondheim. Konsulentselskapene i Oslo støvsuger NTNU for IT-studenter. Omtrent sånn kan man oppsummere en serie beskrivelser av det trønderske teknologimiljøets rekrutteringsproblemer jeg har hørt den siste tiden.

Men er ikke Trondheim Norges teknologihovedstad? Jo da. Men trønderske teknologibedrifter taper likevel konkurransen om talentene. Vinnerne er firmaer som Sopra Steria, Accenture og Bekk.

LES OGSÅ: Prisen for dårlig sikkerhet: Én milliard kroner

Slik går i hvert fall historiene. Og det er ikke rart om de stemmer. Store konsulentfirmaer satser tungt på å rekruttere NTNU-studenter.

En forklaring som går igjen, er at teknologimiljøet og teknologibedriftene i Trondheim ikke er synlige nok for studentene. Det kan nok stemme. Konsulentfirmaene er på ballen fra første studieår. De tilbyr sommerjobber og sponser linjeforeningsarrangementer. Ofte sitter studenter som har hatt sommerjobb i et konsulentselskap med en arbeidskontrakt i hånda før masteroppgaven er levert. I tillegg har en karriere som IT-konsulent blitt den «naturlige» karriereveien for mange. Da er arbeidsmarkedet i hovedstaden større.

At noen bedrifter vinner konkurransen om studentene, er verken urettferdig eller galt. Det betyr bare at de framstår som mer attraktive arbeidsplasser. Men resultatet er at Trondheim lekker unge teknologer.

LES KOMMENTAREN: Alle rektorens utfordringer

En annen mulig forklaring er at Trondheim i for stor grad markedsfører seg selv som studentby. Om IT-studentene ser på Trondheim som en by der de kan tilbringe tjueårene, ikke en by det er bra å bo i også etter at man bare kommer inn på Samfundet når det er pang-fest, er det ikke rart de flytter.

Å være en god by å bo i er ikke nok. Karrieremulighetene må også være håndfaste. En mulig løsning er å tilby studentene sommer- og deltidsjobber fra et tidlig tidspunkt, og helst komme Oslo-selskapene i forkjøpet. Om rekrutteringen først begynner på masternivå, er det antakelig for sent.

Det er et tiltak trønderske teknologibedrifter kan gå sammen om. Næringsforeningen i Trondheimsregionen tilbyr riktignok en traineeordning, men at talentene fortsetter å lekke til Oslo, tyder på at det ikke er nok.

Startup-miljøet har en særlig utfordring. Teknologitalenter som velger å starte for seg selv, kan se fram til hard jobbing og må være forberedt på at bedriften går dukken. Skal de satse her i byen, må utsiktene til suksess være klare.

LES OGSÅ: EU tvinger norske banker til å åpne dørene for Google og Facebook. Blir sparepengene dine mindre trygge?

Når byer som Stockholm har fått ledende teknologimiljøer, er det ikke bare fordi de er nasjonale hovedsteder. Det er også fordi de kan skilte med virkelige gigantsuksesser. Spotify har endret måten vi lytter til musikk på. Skype er allemannseie. Begge er såkalte enhjørninger, selskaper som har oppnådd en verdi på over en milliard dollar på kort tid. Noe slikt finnes verken i Trøndelag eller Norge.

Det er ikke til forkleinelse for gründerne her i byen. Mange, som Signicat, BluEyeRobotics og Kahoot, har gjort det skarpt. Men når man sammenligner de trønderske suksesshistoriene med dem fra de andre nordiske teknologibyene, blir forskjellene tydelige. Så langt har ingen oppnådd enhjørningsstatus, verken i Trondheim eller Norge.

LES KOMMENTAREN: Det store pensjonsgapet

Noe av detnærmeste Trondheim har kommet, er Kahoot, som ble utviklet ved NTNU. I sommer ble quiz-selskapet verdsatt til 1,5 milliarder norske kroner. Da hadde de allerede flyttet til Oslo. Det er synd, for om flere suksessbedrifter hadde vært samlet her, kunne startup-miljøet fått en tyngdekraft som ville holdt flere talenter i byen.

Skal Trondheim få til det, er det ikke nok med mentorordninger og arbeidsfellesskap som dem NTNU Accel tilbyr. Trønderske investorer må også komme på banen. I dag er mange for redde for å satse på nye teknologibedrifter. Uten kapital blir det ingen trønderske enhjørninger.

Å holde teknologitalentene i Trøndelag er ikke gjort i en håndvending. Men hvis Norges teknologihovedstad ikke skal bli en utklekkingsanstalt for selskaper i Oslo, må trønderske teknologibedrifter finne ut hvordan de skal slå klørne i studentene før konsulenttilværelsen tar dem.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter|

På forsiden nå