Overvåkningssamfunnet banker på døren

Regjeringen vil la etterretningstjenesten overvåke kommunikasjon som krysser grensen. Det kan fort ende med overvåkning av oss alle.

Forsvarsdepartementet vil la E-tjenesten lagre datatrafikk som krysser norskegrensen. Bildet viser sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, som presenterer rapporten Fokus. 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix  Foto: Ruud, Vidar, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Terrorgrupper rekrutterer og kommuniserer over nettet. Statsstøttede hackere utfører dataangrep mot Norge. Det er virkeligheten for dem som skal forsvare Norge mot trusler. For å gjøre det, må de ha mulighet til å overvåke den digitale verdenen de fleste av oss tilbringer store deler av livet vårt i.

I 2016 foreslo Lysne II-utvalget å gi etterretningstjenesten tilgang til datatrafikk som krysser grensen til Norge, et såkalt «digitalt grenseforsvar» (DGF). Forrige uke kom Forsvarsdepartementets med et forslag til ny e-tjenestelov. Der går de inn for DGF, for anledningen døpt om til «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». Tåken blir tettere for hver stavelse. Det den skjuler, er den risikoen for overvåking av oss alle som DGF fører med seg.

LES OGSÅ: Superpolitiet kommer - til en datamaskin nær deg

DGF innebærer at det meste du og jeg foretar oss på nettet, kan bli lagret. Når vi bruker Facebook, chatteprogrammer eller banktjenester går aktiviteten vår ofte via servere som befinner seg utenfor Norge. Da kan den lagres av DGF, siden den har krysset landegrensen.

Hovedpoenget med DGF er å la E-tjenesten søke i metadata, det vil si informasjon om hvem som kommuniserer med hvem. Innholdet i en e-post er ikke metadata, men det er derimot adressen den er sendt fra, tidspunktet e-posten er sendt på og så videre.

Du kan lære mye av metadata. For eksempel kan du finne ut at jeg leser metal-blogger, at jeg kommuniserer på Messenger med venner i Trondheim, Oslo og USA og at jeg abonnerer på kaffe fra et brenneri i København (ja, du får lov til å kalle meg en snobb).

GRENSEOVERSKRIDENDE: Når du bruker Facebook eller Messenger, går datatrafikken din over grensen. Hvis regjeringen får gjennomslag, kan den lagres av E-tjenesten. 

E-tjenesten har ikke lov til å overvåke nordmenn. Departementet mener lagring ikke er overvåking, og vil beskytte oss ved å bare gi E-tjenesten lov til å søke etter identifiserte personer eller kjente mønstre i datamaterialet, og bare hvis en domstol gir grønt lys. Et mønster kan for eksempel være at en terrorgruppe kommuniserer fra et bestemt sted i Europa på bestemte tidspunkter.

LES KOMMENTAREN: Prisen for dårlig sikkerhet: Én milliard kroner

Å lete etter mønstre er ikke nødvendigvis effektivt. Statsstøttede hackergrupper kan og vil bruke store ressurser på å overliste DGF. For eksempel kan de forsøke å kommunisere på en måte som gjør at det ikke danner seg noe mønster etterretningstjenesten kan fange opp. Lykkes de, vil nytteverdien til DGF bli lite verdt, mens kostnaden for personvernet vil være like høy som før.

For å skape mening i det enorme datamaterialet som vil ende opp i DGF, må E-tjenesten bruke algoritmer og analyseverktøy. Problemet er at algoritmer kan være forutinntatte. Algoritmestyrte ansettelsesprosesser har favorisert menn, amerikanske algoritmer som er ment å forutsi kriminalitet, har i for stor grad pekt ut svarte. Det er ikke av ond vilje, det skyldes skjevheter i datagrunnlaget eller rett og slett programmeringsfeil.

Det samme kan skje når E-tjenesten skal lage algoritmer som kan skape orden i DGF-materialet. Tenk deg at du, en vanlig norsk borger, har et kommunikasjonsmønster som virker suspekt for algoritmene E-tjenesten bruker. Da kan du havne i hysj-tjenestenes søkelys, uten å ha gjort annet enn å bruke nettet på en måte en algoritme synes er påfallende. Det er ikke en hyggelig tanke, og det hjelper ikke at det antakelig vil skyldes en programmeringsbommert.

LES OGSÅ: Ville du kjøpt en bruktbil av Mark Zuckerberg?

Det skumleste er faren for at myndigheter som kan overvåke nordmenn, får bruke DGF. Departementet mener at E-tjenesten ikke skal få dele informasjon fra DGF med PST eller politiet. Med ett unntak: Informasjon som kan bidra til å avverge en trussel mot rikets sikkerhet», for eksempel et terrorangrep.

AVSLØRTE OVERVÅKNING: Edward Snowden ble verdenskjent da han avslørte omfattende amerikansk overvåkning av nettet.  Foto: Bobby Yig; Reuters

 

Men hva vil skje hvis et internasjonalt nettverk som produserer overgrepsmateriale viser seg å ha norske medlemmer? Tror departementet virkelig at det ikke vil oppstå et politisk press om å endre loven så politiet kan få tilgang til DGF? Da kan politiet få tilgang til et nesten altomfattende overvåkningssystem.

DGF har rett og slett for stor potensiell nytteverdi til at jeg er trygg på at det ikke vil bli brukt av andre enn E-tjenesten på sikt. I verste fall får vi sovjetiske tilstander i Norge, som FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud sa til NRK.

Ender vi der, vil veien dit være brolagt med gode hensikter. Det gjør ikke endestasjonen til noe mindre av et helvete.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå