Tvungen taushet er ikke gull

Eikrem-saken vitner om en kultur på kollisjonskurs med ytringsfriheten.

Ikke alle ved NTNU tok til seg rektor Gunnar Bovims beskjed om at ytringsfriheten skal stå sterkt.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Vitenskapsfolk skyr sjelden kontroverser. Jeg har møtt forskere som mener at vi bør spise de avdøde for å utnytte ressursene best mulig. Andre mener at spedbarnsdrap er likestilt med å ta livet av en gris, moralsk sett. Det er provoserende meninger, men ingen av forskerne har fått en reprimande fra ledelsen.

Det har derimot Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid. I september uttalte han seg til det omstridte nettstedet Resett i forbindelse med dobbeltdrapet i Trondheim. Der sa han blant annet at «en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange (...) er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege (...) hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet.»

LES OGSÅ: Dette er pinlig, NTNU

Uttalelsene ble kritisert av flere fagfeller. Men de førte også til at han ble kalt inn på teppet av instituttledelsen, som ga ham beskjed om at intervjuet var skadelig for instituttets omdømme. Det utløste skarp kritikk, blant annet fra Adresseavisen, som skrev på lederplass at enkelte ved NTNU trengte en leksjon i ytringsfrihet.

I etterkant sa NTNU-rektor Gunnar Bovim til Universitetsavisa at «det skal være rom for de fleste synspunkter, så lenge de er innenfor norsk lov. Det gjelder også for vitenskapelige ansatte.» Og dermed skulle man tro at saken var over. Det var den ikke.

I begynnelsen av november ble Eikrem innkalt til ledelsen igjen, ifølge nettavisen Khrono. Denne gangen handlet det om et studentopprop som kritiserte Eikrems uttalelser til Resett. I oppropet, som Adresseavisen har fått tilgang til, står det blant annet at studenter med minoritetsbakgrunn føler seg stemplet. Studenter har selvfølgelig rett til å kritisere forelesere, og det burde etter alle solemerker ha vært mulig å håndtere kritikken på en måte alle parter kunne ha slått seg til ro med. I stedet kom en reaksjon som viser at Bovims beskjed om at ytringsfriheten står sterkt ved NTNU, aldri fant veien til Institutt for sosialt arbeid.

LES KOMMENTAREN: Hvem er redd for avkolonisering?

Ikke bare skal Eikrem nok en gang ha blitt anklaget for å ha skadet instituttets omdømme, ifølge nettavisen Minerva skal han også ha fått beskjed om at han har «fornærmet samtlige sosionomer i Norge, Sverige og Finland». I tillegg skulle Eikrem unnlate å uttale seg om saken offentlig. Begrunnelsen? Å uttale seg kunne være i strid med Arbeidsmiljøloven, fordi det kan føre til at «du selv eller andre blir utsatt for en uheldig psykisk belastning». En belastning for ham selv? Det grenser til det Kafka-aktige.

Hvordan kunne det gå så galt? Noe av forklaringen ser ut til å være kulturell. Instituttet beskrives som et sted med lite tradisjon for faglige diskusjoner. Deler av fagmiljøet skal være preget av en kultur der et politisk syn på innvandring legger føringer på forskningsarbeidet. De som går mot strømmen blir upopulære. Folk vil ikke snakke om Eikrem-saken offentlig, av frykt for å få problemer. Helhetsinntrykket er av en arbeidsplass der forskernes meningsfrihet må vike for et innvandringsliberalt verdisyn.

LES OGSÅ: Forskere må ha rett til å utfordre

Selv en ihuga innvandringsliberaler som meg forstår at en slik kultur er på kollisjonskurs med ytringsfriheten. Den henger også dårlig sammen med et av universitetets viktigste samfunnsoppdrag: Å legge til rette for åpen, faglig debatt. Forskere kan være dypt uenige om alt fra aktiv dødshjelp til hvorvidt internasjonal adopsjon er en god idé. Instituttene skal oppfordre til slike debatter, ikke forsøke å kvele dem.

Det er vanskelig å ikke sitte igjen med inntrykk av at ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid har opptrådt med påfallende lite klokskap i denne saken. Selvfølgelig kan uenigheter mellom forskere bli vanskelige, til og med personlige. Men god ledelse består i å dempe konflikter, særlig når de er i ferd med å bli betente, og helst forsøke å løse dem. Her ser det stikk motsatte ut til å ha skjedd.

Onsdag la rektor Gunnar Bovim ut en video på Facebook. Der sier han at NTNU burde ha ivaretatt ytringsfriheten på en bedre måte i Eikrem-saken. Denne gangen bør Institutt for sosialt arbeid ta til seg budskapet.

Artikkelforfatteren har tidligere vært ansatt ved NTNU, hvor han blant annet engasjerte seg i arbeidslivsspørsmål.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå