Leder

Ikke urimelig med egen lakseskatt

Det er ikke urimelig om næringens eksklusive tilgang til vårt fellesgode, gjennom å utnytte arealet utenfor kysten til oppdrett, blir beskattet.

Regjeringen vurderer å innføre en egen lakseskatt, en såkalt grunnrentebeskatning, for tilgang på naturressursene langs kysten. Den må i såfall være forutsigbar og ta høyde for selskapenes lønnsomhet.  Foto: Illustrasjonsfoto: Jens Søraa

Saken oppdateres.

I fjor varslet regjeringen at den ville utrede en lakseskatt for oppdretts-næringen med virkning fra 2020. En slik grunnrentebeskatning er ikke ulik den vi har for beskatning av vannkraftverk, mens oljebransjen har en høy særskatt. Det er ikke urimelig om næringens eksklusive tilgang til vårt fellesgode, gjennom å utnytte arealet utenfor kysten til oppdrett, blir beskattet.

LES OGSÅ: Solberg om lakseskatt: - Lurt å vente på utredningen

Forslaget førte til sterke reaksjoner fra næringen, men også markedet reagerte umiddelbart ved at oppdrettsaksjene, spesielt Salmar-aksjen, falt kraftig i fjor. Nå har også regjeringspartiene Høyre og FrP fått kalde føtter, og lakseskatten kan bli stanset under vårens landsmøter. Venstres næringspolitiske talsmann, André N. Skjelstad, er usikker på om denne skatten bør innføres, og Ap er også lunken til forslaget.

Representanter for næringen mener forslaget er til å gråte av, men de kan spare seg krokodilletårene. Siden krakket på begynnelsen 2000-tallet har oppdrettsselskapene hatt en eventyrlig vekst. I Trøndelag er oppdrettsmilliardærene blant landets rikeste. Det ble blant annet foreslått et utbytte på 2,6 milliarder kroner til Salmar-eierne i 2018. Tilsvarende høye utbytter er betalt for flere andre store oppdrettsselskaper.

Nå er det ikke slik at oppdrettsselskapene ikke betaler skatt i dag. Selskapene betaler blant annet en produksjonsavgift på 25 øre per kilo eksportert laks. De betaler også en etter hvert høy pris for nye konsesjoner. Fra denne auksjonen mottok kommuner, fylkeskommuner og staten i fjor 2,7 milliarder kroner gjennom det såkalte Havbruksfondet.

LES OGSÅ: Laksekommunene kan legge vekk gullkortet

Utvalget som utreder lakseskatten kommer med sin innstilling, trolig på senhøsten, og politikerne bør avvente denne før de selv konkluderer. Oppdrettsnæringen er sårbar både for konkurranse, handelshindringer og biologiske forhold. Den er Norges nest viktigste eksportnæring og sysselsetter mange i distriktene. Det er likevel ikke urimelig at en næring som til de grader har lyktes – med sin eksklusive rett til å drive næring i svært sårbare kystområder, også tilfører noe tilbake i form av skatteinntekter. Men en slik beskatning må være forutsigbar og ta høyde for svingninger i selskapenes lønnsomhet.

Du kan høre hele podkasten ved å klikke på denne lenken eller ved å klikke på bildet nederst i denne saken.

Skur - episode 3

På forsiden nå