Kan SV knekke klimanøtta?

Litt Roosevelt, litt Gerhardsen og litt Greta Thunberg skal prege SVs nye store plan for en grønn ny deal for Norge. Men først og fremst er det mange nøtter som må knekkes på veien dit.

SV og partileder Audun Lysbakken skal ha poeng for å lansere et politisk prosjekt som skal skape en ny grønn deal for landet og gjøre miljøavgifter mer rettferdige og effektive. Men det blir ikke lett å få det til, skriver vår kommentator.  Foto: Scanpix, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Inspirert av USAs president Franklin D. Roosevelts «New Deal», Einar Gerhardsens bygging av velferdsstaten etter krigen og svenske Greta Thunbergs skolestreik mot global oppvarming, tar SV mål av seg til å bygge en ny, grønn og rød strategi for grønt skifte og større utjevning mellom de som har mye og de som har lite.

Mer rettferdig fordeling og nye tak for et grønt skifte har gjennomsyret diskusjonene og vedtakene på SVs landsmøte denne helga. Partileder Audun Lysbakken har lansert det store politiske prosjektet for SV frem mot stortingsvalget i 2020. En grønn ny deal skal klekkes ut, som både skal få fart i det grønne skiftet i norsk næringsliv, og samtidig sørge for at miljøavgiftene utformes på en måte som «ikke sender regningen til vanlige folk og gevinsten til de på toppen», for å bruke Lysbakkens egne ord fra åpningstalen til landsmøtet.

LES OGSÅ: Dramatisk nestlederkamp i SV

Prinsippet om at forurenser skal betale har lenge vært grunnleggende for hvordan miljøavgiftene er utformet her til lands. De som kjører bil skal betale for utslippene. Derfor må vi også finne oss i å punge ut i bomstasjonene. SVs problem er at en bompassering i dag koster like mye for direktøren som for alenemoren i deltidsstilling. Når gjennomgangstonen i SVs politikk er å skape en mer rettferdig fordeling av pengene, må de finne løsningen på hvordan slike miljøavgifter både skal fungere utjevnende, men samtidig sørge for at folket endrer adferd i mer klimavennlig retning.

Logikken i SV er at høye miljøavgifter ikke svir like mye for dem som tjener mest, og at hele ordningen med miljøavgifter må henge sammen med hvor mye forurenseren tjener. Dersom bomavgiften tredobles i Trondheim vil de som tjener aller mest likevel kunne unne seg å ta bilen til og fra jobb, fordi de har råd til en slik utgiftsøkning. Mens det er de som tjener minst vil rammes hardere av en slik utgiftsøkning. SV legger også til grunn at det er de som tjener aller mest som forurenser mest, og at en ny form for miljøavgifter både vil være rettferdigere enn i dag, og skape større effekt.

LES OGSÅ: SV slaktes av Venstre etter jernbane-vedtak

Bak ønsket om en ny avgiftspolitikk ligger også frykten for franske tilstander og opprør fra mennesker i gatene i gule vester. En foreslått økning i bensinavgiften var utslagsgivende for at Frankrike ble satt på hodet denne vinteren. Også i SV brer det seg en frykt for at protestene fra «vanlige» folk øker dersom miljøavgiftene øker. En slik frykt er velbegrunnet. Det finnes en grense for hvor mange bomstasjoner, drivstoffavgifter og miljøavgifter folk aksepterer før protestene også her øker betydelig. Bompengeopprørene rundt om i landet er et tydelig eksempel på at grensen snart er nådd for mange.

SV har ikke svarene på hvordan mer rettferdige miljøavgifter kan gjennomføres. En vesentlig del av en slik ordning skal være etableringen av en grønn folkebonus. Helt eksakt hvordan den skal utformes er fortsatt i det blå, men hovedideen er at nye avgifter som skal gi reduksjoner i utslipp ikke skal øke økonomiske forskjeller. I bunn ligger prinsippet om at hver krone som tas inn i nye miljøavgifter, skal tilbakeføres til folket. En av ideene er at all aktivitet som skaper klimagassutslipp blir dyrere. Jo mer vi kjører, flyr og forbrenner fossil energi, jo mer må vi betale. Men pengene som kommer inn skal så betales tilbake til folket. Ved å gi alle oss en lik sum hver en gang i året, er tanken at de som forurenser minst, får igjen mer enn de har betalt inn i avgift. De som kjører mye bil må betale vesentlig mer, og får tilbake mye mindre enn de har betalt inn i miljøavgifter.

LES OGSÅ: SV vil innføre luksus-skatter

Det er på høy tid å tenke nye tanker om hvordan miljøavgiftene skal utformes slik at de virker bedre enn i dag. SV skal ha poeng for at de nå skal prøve på det. Men de tar på seg en vanskelig nøtt å knekke i årene som kommer for å skape et nytt system som fungerer bedre enn dagens og som vi opplever som rettferdig og fornuftig.

Ikke alle nordmenn har mulighet til å velge bort bilen og heller lete frem sykkelen, eller sette seg på bussen selv om de aldri så mye har et ønske om å bli grønnere. Dersom det ikke går en buss fra stuedøra til jobben, er bilen fortsatt den eneste praktiske løsningen for mange. En grønn folkebonus som belønner de som forbrenner minst CO₂, virker dårlig dersom du ikke har mulighet til å velge grønt i hverdagen fordi de grønne alternativene ikke finnes.

Den klimanøtta må SV klare å knekke dersom de skal stable på beina et helt nytt regime for miljøavgifter som både er mer rettferdig for direktørene i sine SUV-er, barnefamiliene med en sliten stasjonsvogn med dieselmotror og logistikkutfordringer fra morgen til kveld og for dem som bor på steder der det sjelden eller aldri kommer en buss.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

 
På forsiden nå