Er døde dyr noe å mase om?

Det har dauet bier og fugl før, uten at verden har havnet utenfor stupet av den grunn. Vi klarer oss fint uten geirfugl, mammut og sabeltanntigre. Så hvorfor rasle så innmari med dommedagsprofetiene bare fordi noen dyr og litt natur forsvinner?

Fjellreven er en av de mange dyreartene som er truet i Norge. En ny rapport viser at vi står foran enorme utfordringer for å bevare naturmangfold, planteliv og ulike dyrearter, skriver vår kommentator.   Foto: Kallestad, Gorm

Saken oppdateres.

Mandag kom FNs naturpanel ut med sin første rapport om naturens tilstand og samspillet mellom natur og menneskelig aktivitet her på kloden. Analysen er gjort av 145 eksperter fra 50 ulike land og beskriver sammenhengen mellom menneskelig aktivitet, økonomisk utvikling og naturen gjennom de siste femti årene.

Rapporten slår fast at flere arter er truet av utryddelse nå, enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie. Det er en setning vi bør få frysninger på ryggen av å lese. Tapet av naturmangfold går stadig raskere, og det fører til at en rekke arter trues av utryddelse eller allerede har bukket under.

LES OGSÅ: - Vindmøllene langs kysten rammer artsmangfoldet

Det finnes rundt 5,9 millioner ulike arter på denne kloden. Mer enn en halv million av dem er utrydningstruet fordi leveområdene forsvinner. Områder, både på land og i havet, endres gjennom menneskelig aktivitet så raskt at vi i fremtiden ikke vil klare å livnære jordas befolkning. Den største trusselen mot biologisk mangfold er at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Nesten en tredel av alle korallrev og minst en tredel av alle pattedyr i havet er truet. Områder både på land og i havet endres hurtig over hele verden. Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter gjennom skogbruk, landbruk, jakt og fiske, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter er årsaken.

Det stadig økende tapet av naturmangfold setter hele vår eksistens i fare. Tapet av naturområder er en like stor trussel som klimaendringene. Fortsetter dette, er det nærmest umulig å nå FNs bærekraftmål. Det betyr at vi ikke vil klare å bekjempe fattigdom, sult og sykdommer i årene som kommer.

LES OGSÅ: Tegner illevarslende bilde av naturmangfoldet i verden 

Noen blir skremt, fortvilet og oppgitt av slike fremtidsutsikter. Det er ikke det minste rart. Det er naturlig å gjøre som strutsen, stikke hodet i sanden og holde seg helt rolig til det kommer bedre nyheter. At arter dør ut, har skjedd siden livet oppsto på jorda. Dessuten spiller det jo ingen rolle hva jeg gjør hjemme på Sverresborg eller i lille Norge likevel. Dette bør de som hogger regnskog og kaster plast i havet ta seg av. Det er jo heller ikke sikkert at disse «ekspertene» vet hva de snakker om.

Vi kan gjøre som strutsen, i alle fall så lenge det finnes struts. Men jeg er ikke villig til å ta en slik sjanse. På de fleste andre områder i samfunnet legger vi vekt på ekspertenes funn og faglige råd når vi planlegger løsninger for fremtiden.

En vasstrukken myr på Støren kan jo lett få økt verdi dersom vi drenerer den og bygger industri der. Noen forblåste knauser ute på kysten kan bli verdifulle for oss dersom vi kan få plassert noen vindmøller her og lager grønn og fornybar kraft av sørvestkulingen. Samfunnet sparer millioner av kroner på å legge veien over et område der det hekker noen ugler. Noen fabrikker her og en vindmølle eller veistubb der tar nok ikke livet av oss alle. Men når inngrepene blir mange nok, oppstår problemene. Urørt natur og artsmangfold har også en verdi, i seg selv.

Vi trenger vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i årene som kommer. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var nylig ute med pekefingeren for å fortelle oss at vi ikke kan være mot alt mulig dersom landet skal utvikles. Han mener naturvernere som er mot alt ikke har forstått at vi trenger noe å leve av. Statsråden ville minne oss om at det bygges industri, hogges skog, pumpes olje og fraktes varer, dersom landet skal fungere. Røe Isaksen har rett når han sier vi fortsatt skal bygge landet, men vi kan ikke fortsette å bygge det på en slik måte som vi driver med nå. Økonomisk vekst må til, men den må skje samtidig som vi unngår å drite i eget reir.

Verdenssamfunnet skal jobbe for en internasjonal naturavtale som det skal forhandles om i Kina neste år. Vi har sett slike fine planer før, uten at så store endringer er gjennomført. Men rapporten fra FNs naturpanel er med på å øke vår felles bevissthet om viktigheten av å bevare mangfold og urørt natur.

Kunnskap om problemene er første skritt. Med denne rapporten i bakhodet kan vi bruke kunnskapen og bekymringene til å kreve handling fra lokale, nasjonale og internasjonale beslutningstakere. Heller ikke en politiker lever i et vakuum uten å la seg påvirke av folkets krav om en ny kurs for småkrypene ute i naturen. Men politikerne trenger å bli rusket litt i, fra tid til annen.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå