Kronikk

God start i barnehagen for ettåringer i Trondheim

Gjennom ulike tilvenningmodeller har Trondheim sett på hvordan de små barna har det når de begynner i barnehagen. Hensikten er å finne frem til en god modell for trygg tilvenning til barnehagen i Trondheim.

For å ta små barns behov på alvor, prøves det i «Liten og ny i barnehagen» ut en modell der en av foreldrene er sammen med barnet i barnehagen i fem dager, og der foreldrene selv tar alt ansvar for eget barn de første dagene.   Foto: llustrasjonsfoto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Andelen ettåringer som går i barnehage i Norge øker stadig. I 2018 var den på 83,5 prosent. Det å begynne i barnehagen når du er ett år, innebærer er stor og viktig forandring i livet. Kvaliteten på denne første overgangen fra hjem til barnehage legger grunnlaget for hvordan senere overganger i livet blir opplevd og håndtert.

LES OGSÅ: Byens flotteste klasserom

I Trondheim kommune er det nå igangsatt et spennende prosjekt, Liten og ny i barnehagen, som har som mål å finne frem til en god modell for trygg tilvenning til barnehagen for de yngste barna. Prosjektet gjennomføres som et nært samarbeid mellom foreldre, barnehager, kommuneledelsen, fylkeskommunen og RKBU Midt Norge ved NTNU. Liten og ny i barnehagen er et flerårig prosjekt der ulike modeller for tilvenning prøves og evalueres, før kommunen bestemmer seg for en endelig modell som skal tas i bruk. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen «Program for folkehelsearbeid i kommunene».

May Britt Drugli 

Liten og ny i barnehagen tar utgangspunkt i oppdatert kunnskap om små barns behov, blant annet nyere hjerneforskning. Vi vet nå at små barn har begrenset kapasitet til selv å regulere følelsene sine når de for eksempel opplever mange inntrykk eller føler seg utrygge. Når små barn begynner i barnehagen, har de et stort behov for å være sammen med voksne som kan hjelpe dem med å regulere vanskelige følelser som lett oppstår i møtet med alt det nye. Fordi hjernen ennå er umoden, selv om den er under svært rask utvikling, trenger små barn hjelp av voksne de kjenner for å kunne regulere følelser og atferd.

Kjersti Sandnes 

Når ettåringene begynner i barnehagen, har foreldrene en svært viktig rolle som den «trygge havnen» som kan bidra til trøst og støtte når barna trenger det. Små barn som vet at foreldrene er der for dem når det trengs, vil enkelt kunne bruke energi på å gjøre seg kjent med nye mennesker, leker og rutiner når de begynner i barnehagen. Fordi de er trygge, blir de godt i stand til også å være nysgjerrig og utforskende.

LES OGSÅ: Gi SFO mer mål og mening

Ansatte i barnehagen må på sin side så raskt som mulig gjøre seg kjent med de nye barna. Når foreldrene ikke lenger er i barnehagen sammen med barna, må barna ha rukket å kjede trygghet over fra foreldrene til en eller to ansatte. Da har de fått andre som også kan fungere som «trygge havner» ved behov.

Margrethe Midtsand, 

For å ta små barns behov på alvor, prøves det i «Liten og ny i barnehagen» ut en modell der en av foreldrene er sammen med barnet i barnehagen i fem dager, og der foreldrene selv tar alt ansvar for eget barn de første dagene. På den måten kan barna trygt og rolig bli kjent med sin kontaktperson og barnehagen.

LES OGSÅ: Kunsten å overleve i en barnehage

Kontaktpersonen er sammen med barn og foreldre hele tiden de første dagene og prøver deretter gradvis å overta noen av oppgavene overfor barnet, som stell, legging eller måltid. På dag fire og fem er barna noe alene med kontaktpersonene. Men foreldrene er i barnehagen slik at de raskt er tilgjengelig hvis barna trenger det.

I tillegg begynner barna i barnehagen i grupper på tre eller fire sammen med to ansatte. På den måten kan barna bli lettere kjent med hverandre. Små, faste grupper fremmer små barns trygghet og tilhørighet. Foreldrene blir også lettere kjent med hverandre og de andre barna i slike faste smågrupper.

I fjor gjennomførte vi en pilotundersøkelse av denne tilvenningsmodellen i fire barnehager. Både foreldre og ansatte var veldig fornøyde på vegne av barna og seg selv. Det ble brukt kommentarer som «aldri mer tre dagers tilvenning», «dette var helt annerledes enn da søsken begynte» og «barna har blitt en liten gjeng».

Denne våren prøver vi i tillegg ut hvordan det fungerer når noen barnehager inviterer sine smågrupper med barn og foreldre til faste besøksdager i barnehagen, en time i uken, fra de får barnehageplass og frem til ferien. Spørsmålet er om dette fører til en enda enklere og tryggere tilvenning for barna når de begynner for fullt i høst. Det vil vi forsøke å finne ut ved å sammenligne flere modeller for tilvenning.

Basert på data fra foreldre og ansatte, både skriftlige logger, gruppeintervju og spørreskjema, vil ulike tilvenningsmodeller bli evaluert i løpet av dette barnehageåret. Siden det ikke er mulig å spørre ettåringer om hva de synes er den beste tilvenningsmodellen, vil vi måle stresshormonet kortisol i barnas spytt cirka en måned etter barnehagestart. Vi vil se om kortisolnivået varierer utfra hvilken tilvenningsmodell barna har erfart.

Resultatet fra datainnsamlingen dette barnehageåret vil føre til at en ny og forbedret tilvenningsmodell blir prøvd ut og evaluert neste år. På denne måten håper vi, gjennom et nært samarbeid mellom foreldre, barnehageansatte og forskere, der vi har fokus på hvordan de små barna har det når de begynner i barnehagen, å finne frem til en god modell for trygg tilvenning til barnehagen i Trondheim.

På forsiden nå