Kniven på strupen for Jensens regjeringsmakt

Det er ikke bare lokale Frp-politikere som lever farlig om partiet gjør et dårlig valg 9. september. Det gjør også flertallsregjeringen.

Siden 2013 har Siv Jensen (Frp) styrt finansdepartementet. Nå vokser opposisjonen mot regjeringsdeltakelsen internt i partiet. Her er Jensen sammen med statsminister Erna Solberg (H) under en pressekonferanse om Wara-saken tidligere i år.   Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Siv Jensen har ingen enkel jobb om dagen. Det hjelper ikke at Per Sandberg opptrer som selvutnevnt sjefanalytiker om alt Frp gjør galt.

På Facebook forsøker hun tappert å skape entusiasme blant de nesten 176 000 følgerne sine. Det går sånn passe.

Under en skrytepost om at Frp skal bygge flere og bedre veier, ryr det inn med kjeft:

«Jeg tror fillern meg vi ikke har råd til å bruke veiene dine jeg Siv Jensen.»

«Nå må du slutte og komme med tomme løfter Siv. Hittil har du ikke klart å gjennomføre et løfte. Isteden har det blitt mere avgifter, skatter og flere bomringer. Folk flest har nå fått nok av alle løgnene.»

«Dæven kor du tulle..dåkker bygg ikkje en pelle mainskit..det er vi bilista som bli flådd der det bygges.»

Les kommentaren: Velgerne kjøper ikke lenger Frps bomforklaring

Fremskrittspartiets velgere har alltid vært utålmodige. Jensen har heller aldri hatt samme heiagjeng på Facebook som nestleder Sylvi Listhaug. Frp-lederen er vant til å bli skjelt ut på Facebook. Jensen er derimot ikke vant til å se sjutallet på målingene.

Det gjør hun nå. På den siste nasjonale kommunemålingen, som TV2 publiserte i starten av juli, får Frp fattige 7,6 prosent. Om det blir resultatet 9. september, vil det være den svakeste Frp-oppslutningen i et lokalvalg på 28 år. I TV2s stortingsmåling er partiet halvert.

Krisemålingene skaper murring internt. Grunnplanet opplever økt avstand til dress- og draktkledde kvinner og menn i regjeringsapparatet. Også i stortingsgruppa blir gamle konfliktlinjer mer synlige. På den ene siden har du dem som frykter at Frp kun skal fremstå som nasjonalistiske innvandringsmotstandere uten en liberal forankring. På den andre siden har du dem som mener innvandring og forsvar av «norske verdier» alltid har vært, og fortsatt må være, Frps fremste saker.

I begge fløyer vokser misnøyen med Jensen. Noen savner et tydelig oppgjør med det de mener er nasjonalistiske strømninger. Andre mener hun er blitt så glad i å være finansminister at hun har glemt å være Frp-leder. På grasrota snakkes det allerede høyt om at Listhaug burde ta over. Det svekker selvsagt Jensen, men bidrar også til at Frp-erne som frykter Listhaug, slår ring om dagens leder. De vil ikke ha en lederkamp før de har en av «sine» klar til å ta over.

Om Jensen overlever som finansminister, er mer usikkert. I begge leirer er de overbevist om at kravet om å forlate regjeringen vil vokse om partiet gjør et dårlig lokalvalg. Også i stortingsgruppa er det mange som mener at Frp da må gå i opposisjon. Kun slik tror de velgernes tillit kan gjenvinnes fram mot neste stortingsvalg.

Mantraet om at de får til mer i regjering enn utenfor, er ikke like lett å selge som før. Heller ikke internt. Det blir ikke flertall for å rive bomstasjonene om Frp forlater regjeringen, men de kan i det minste kreve det med større troverdighet enn nå, der de sitter med samferdselsministeren på sjette året. For regjeringstilhengerne vitner denne tankegangen om manglende tro på egen politikk. For dem er det soleklart at litt Frp-politikk i regjering er bedre enn ingen Frp-politikk utenfor.

Tidligere fungerte Per Sandberg som limet som holdt «opposisjons-Frp» og «regjerings-Frp» sammen. Han forsvarte regjeringsprosjektet med hud og hår og snakket samtidig et språk grasrota kjente seg igjen i. Dagsavisens Arne Strand skrev 7. juni at Jensen hadde trengt Sandberg ved sin side. «Som politisk rabulist og populist visste nestleder Sandberg hvordan man skulle ta hånd om partiets urokråker».

Nå er det Sandberg som fremstår som urokråka. Etter innspillingen av «Farmen kjendis» kastet den tidligere Frp-nestlederen seg inn i valgkampen, denne gangen som outsider. Først kalte han partiets utenrikspolitikere for krigshissere i striden mellom USA og Iran. Deretter skrev han en NRK-kronikk om at «Frp gjør en megatabbe om de ensidig fokuserer på bompenger og innvandring», før han fulgte opp med å varsle et «brutalt politisk comeback» og kom med uttalelser som ble tolket som om han vurderer overgang til et nytt parti.

Siv Jensen takket Per Sandberg for lang og tro tjeneste under landsmøtet i vår. Nå mener hun partiets tidligere nestleder har forandre seg. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix  Foto: Lise Åserud

Han advarer sterkt mot å forlate regjeringen. I stedet vil han endre «salgsapparatet» for å få fram hva de faktisk har fått gjennomslag for. Men velgerne belønner sjelden gamle seire. «Det hadde vært verre uten oss», er ikke et slagord som får blodet til å bruse.

Uansett er det ikke Per Sandbergs oppgave å vinne velgerne tilbake. Det er Siv Jensens. Om hun ikke lykkes 9. september, øker sjansen for at hennes egne presser henne og resten av partiet ut av regjering.

På forsiden nå