Vi trenger «22. juli-kortet»

I AUF finnes det mange som mener Norge aldri tok et skikkelig politisk oppgjør etter 22. juli.

69 mennesker ble drept på AUFs sommerleir på Utøya for åtte år siden. Terroristen mente de var «legitime mål». I dag etterlyser flere i ungdomspartiet et hardere oppgjør med det ideologiske tankegodset bak terrorhandlingen.  Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Se for deg at kroppen din er full av kulehull. Du er skadet for livet fordi en mann som hatet alt du sto for, forsøkte å drepe deg. Vennene dine døde foran øynene dine. Du vet aldri om du kommer til å føle deg trygg igjen.

Se for deg at du tør bruke egne erfaringer til å advare mot terroristens hatefulle ideologi. Se så for deg at du i kommentarfeltene på nett anklages for å utnytte offerrollen for å kneble politisk motstand.

Dette er virkeligheten for mange av dem som overlevde skytemassakren på Utøya 22. juli 2011. Derfor var det kanskje lettere for Mani Hussaini, som ikke var på Utøya, enn for forgjengeren Eskil Pedersen, å vektlegge at 22. juli-angrepet var et politisk attentat rettet mot Ap og AUF.

Nå ledes AUF igjen av en ungdomspolitiker som overlevde angrepet. Ina Libak ble skutt fire ganger. Før årets 22. juli-markering fortalte hun sin «Utøya-historie» samtidig som hun sa at oppgjøret med ideologien bak angrepet ikke er over.

«Kanskje er det et vendepunkt», sier en AUFer. Kanskje tør flere sette det de opplevde inn i en politisk sammenheng.

Et annet vendepunkt var de sterke reaksjonene fra Ap og AUF da daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) på Facebook postet et bilde av islamistiske terrorister med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Bakgrunnen var at Ap, i likhet med resten av stortingsflertallet, stemte ned et forslag fra Høyre og Frp som ville gjort det mulig å frata norske fremmedkrigere statsborgerskapet uten behandling i domstolene.

Innlegget ble postet 9. mars i fjor, samme dag som filmen «Utøya 22. juli» hadde premiere. Mange i AUF opplevde at frykten for et nytt angrep ble sterkere etter Listhaugs innlegg. For dem ga statsråden næring til konspirasjonsteorien om at Arbeiderpartiet står i ledtog med voldelige islamister og vil ødelegge norsk kultur.

«Listhaug nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli,» sa Ap-leder Jonas Gahr Støre. «Endelig skjønte Ap at vi må ta av hanskene når vi snakker om 22. juli-hatet,» sier en overlevende til meg i dag.

I regjeringen ble det ikke tatt like godt imot. Høyre-nestleder Jan Tore Sanner sa til VG at det må være mulig å diskutere saken «uten at Jonas Gahr Støre skal trekke 22. juli-kortet». Sanner beklaget senere utsagnet, men for mange AUFere vitner det om at regjeringen ikke forstår hvor farlig hatet mot Ap er.

Etter 22. juli var daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) opptatt av å unngå splittelse. Terroren som tok 77 menneskeliv, ble først og fremst omtalt som et angrep på Norge, ikke som et politisk attentat mot Ap og AUF.

Enkelte i ungdomspartiet mener sjefen tok letteste vei. Andre mener det i månedene etter angrepet var nødvendig å samle nasjonen, men at oppgjøret med den høyreekstreme ideologien kom for sent. Andre mener det aldri kom.

Først hadde de mer enn nok med å ta vare på hverandre og sørge over sine døde. Så fulgte debatten om Anders Behring Breivik var tilregnelig, eller ikke. Deretter den langvarige politiske behandlingen av rapporten som slaktet den rødgrønne regjeringens terrorberedskap. Hele veien fryktet Ap å bli oppfattet som om de brukte 22. juli-angrepet til egen politisk vinning. Kampen mot farlige konspirasjonsteorier, fremmedfrykt og muslimhat ble kjempet stykkevis og delt.

Tross fine ord og handlingsplaner lever høyreekstremt tankegods i beste velgående på Facebook og i kommentarfeltene. Om noe har Ap-hatet blitt mer intenst siden terrorangrepet, sier seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret til VG. De som trodde rosetogene og lovnadene om mer åpenhet og mer demokrati skulle kvele hatet, tok feil.

Derfor trenger vi at AUF og Ap «trekker 22. juli-kortet». Vi trenger stemmene og erfaringene til dem som har kjent på kroppen hva som skjer når hatefulle ord blir til hatefulle handlinger.

Det betyr ikke at politiske motstandere må være enige i kritikken de kommer med. De kan selvsagt hevde sin rett til å si det de mener om betente tema, uten å måtte ta ansvar for hvordan utsagnet eventuelt kan misbrukes av ytterliggående krefter. Men når de som har sett inn i pistolmunningen roper varsko, skylder vi dem å lytte.

LEDERARTIKKEL: Vi må holde løftet om aldri å glemme 22. juli

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER





«Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet,» sa Jens Stoltenberg under den nasjonale minneseremonien i Oslo spektrum august 2011.  
        
            (Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix)

«Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet,» sa Jens Stoltenberg under den nasjonale minneseremonien i Oslo spektrum august 2011.   Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

På forsiden nå