Når elendig mental kondis går i arv

Mobilen gjør at konsentrasjonen blir svekket. Det kan vi saktens leve med. Verre er det vel at barna våre arver dårlig mental kondisjon?

Mobiltelefonens fristelser ødelegger konsentrasjonen og evnen til dybdelesning.   Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Saken oppdateres.

«Nattbordet» heter en bokspalte i avisa Dagens Næringsliv. I spalten blir folk spurt om hvilket lesestoff de har liggende på nattbordet. Konseptet er etter min mening strålende, her er det både overraskelser og gode boktips. Det går mye i krim selvsagt, Jo Nesbø er en gjenganger. Men mange overrasker. Den tørreste teknolog viser seg å være beinhard Hamsun-fan. Noen er dessuten brutalt ærlige om bunken med uleste romaner som tårner seg opp på nattbordet. I ungdommen leste de mye, men nå er det mye annet som stjeler tid. De skulle gjerne ha lest den siste av franske Michel Houellebecq for å ha et samtaleemne på neste vennemiddag, men ender i stedet opp med å surfe på mobilen til rullegardina går ned ved midnatt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Lekser, som å kaste ei død rotte inn i familien?

Det er til å kjenne igjen. Lesekondisen er dalende, formkurven er skremmende dårlig. Mens jeg bare for noen år siden tilbakela lesingens femmil med Knaugårds seksbindsverk «Min kamp», er jeg i dag prisgitt dårlig mobildekning for å gjennomføre et skarve klubbmesterskap med 20 sider lettlest krim. Et travelt liv kan ta noe av skylda, men dypest sett handler det om at smarttelefonen er nummer én når jeg trenger underholdning. Den er også med i sofaen når jeg ser en Netflix-serie eller følger en tv-debatt. Slik multitasking er ikke mulig hvis jeg skal lese ei bok.

Men er mobilavhengigheten egentlig noe problem utover at jeg ikke får lest bøker? Ja, hevder den amerikanske leseforskeren Maryanne Wolf. Hun mener skjermbruk påvirker den kognitive utholdenheten i stor grad. Skanning av store mengder informasjon påvirker oppmerksomheten, tålmodigheten og hukommelsen vår. Over tid vil det kunne påvirke hjernen og evnen til å lese dypt. Vi går dermed glipp av innlevelse, refleksjon og evnen til kritisk tenkning.

At barn også har fått svekket lesekondis, burde derfor ikke være noen overraskelse. I en serie om Bokåret 2019 har avisa Klassekampen sett nærmere på barn og lesing. Forfatter Bjørn Sortland og skoleforsker Marte Blikstad-Balas er bekymret over at barn og unge ikke evner å lese langt lenger. Korte tekster har fått stadig større plass i norskundervisningen. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», illustrerer Sortland. Hvis ungdom skal komme seg fra perm til perm, må det være lettleste barnebøker med lite tekst og mange illustrasjoner. Roald Dahl-bøker er byttet ut med Jeff Kinneys gjennomillustrerte serie «En pingles dagbok».

Alt var bedre før, sukker voksne som pinte seg gjennom «Peer Gynt» på ungdomsskolen og skrev særoppgave om Ingvar Ambjørnsens forfatterskap på gymnaset. De risikerer å bli stemplet som gammeldagse og gjenstridige, som en helleristning av et menneske, fordi de ikke heier på alt som er digitalt.

Trebarnsfar Gaute Brochmann på Lillehammer tar likevel sjansen. I en kronikk i NRK Ytring er han kritisk til at barna hans uten videre skal ha Ipad i undervisningen. Vil Ipaden gjøre at elevene lærer mer? Eller skal de ha Ipad fordi det betyr at skolen «følger med i tiden»? Hvordan påvirker den omfattende skjermbruken ungene? Verken skolen eller forskningen kan gi noe godt svar, og Brochmann synes det er påfallende at skolen helt ukritisk bruker ungene som «digitale prøvekaniner».

En rekke kommuner har også byttet ut tradisjonell skriving med hånd på første trinn med lese- og skriveopplæring på PC og nettbrett. Stadped, en av institusjonene som har fremmet slik læring, har få henvisninger til effekten av den nye måten å lære på. Det er selvsagt mulig at ny teknologi gjør at elevene lærer mer, men samtidig må vi forvente flere studier som viser effekten. For tre år siden presenterte NTNU-forskere en studie som viste at studentene lærte best når de tok notater for hånd. Forskerne mente at du lærer bedre og husker mer enn om du skriver på tastatur.

Tradisjonell, fysisk kondisjonstrening kan være en inspirasjon. Intervalltrening er gull for oksygenopptaket, men rolig langkjøring gjør kroppen seig og utholdende. Den ene treningsformen utelukker ikke den andre. Kanskje bør vi sette av et par dager i uka til mental lengdetrening? Bort med Ipad og mobil, og fram med boka vi aldri får lest.

Forfattere og skoleforskere ser at ungdom ikke orker å lese lange tekster i norsktimen. Sophie Elise Isachsen og andre influencere tjener imidlertid store penger på bøker. Kanskje Sophie Elise må på pensum?  
        
            (Foto: NTB scanpix/Vidar Ruud )

Forfattere og skoleforskere ser at ungdom ikke orker å lese lange tekster i norsktimen. Sophie Elise Isachsen og andre influencere tjener imidlertid store penger på bøker. Kanskje Sophie Elise må på pensum?   Foto: NTB scanpix/Vidar Ruud

Forfatter Dag Solstad skriver med kulepenn. Han har heller ikke tv, radio eller smarttelefon i nærheten. Det blir konsentrasjon og bøker av sånt.  
        
            (Foto: Dan P. Neegaard )

Forfatter Dag Solstad skriver med kulepenn. Han har heller ikke tv, radio eller smarttelefon i nærheten. Det blir konsentrasjon og bøker av sånt.   Foto: Dan P. Neegaard

På forsiden nå